Kongsberg

Derfor slo PST terror-alarm

Drapssiktede Espen Andersen Bråthen kom med uttalelser til politiet like etter angrepet som kunne «peke i retning av terror», ifølge PST.

NYE DETALJER: I over 34 minutter gikk Espen Andersen Bråthen (37) gjennom Kongsberg sentrum væpnet med flere våpen, deriblant pil og bue. Slik var ferden hans gjennom byen. Reporter: Amanda Nordhagen Walnum. Foto: Julie Tran / Bjørn Langsem / Lars Eivind Bones / Dagbladet / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dagen etter drapene på Kongsberg 13. oktober, gikk Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ut med en pressemelding hvor de skrev at hendelsene på daværende tidspunkt framsto som en terrorhandling.

- Det gikk på modus operandi - det som faktisk hadde skjedd - og hans uttalelser rett i etterkant til politiet. Det gjorde at vi måtte ta høyde for at det var terror, også fordi vi måtte iverksette de tiltakene vi gjør hvis det er terror, sier kontraterror-sjef Arne Christian Haugstøyl i PST til Dagbladet.

Ifølge Haugstøyl kom uttalelsene fra Bråthen i forbindelse med pågripelsen.

- Han har uttalelser umiddelbart etterpå til politiet, som gjør at det kan framstå som terror, sier han.

På spørsmål om disse uttalelsene hadde sammenheng med Bråthens angivelige konvertering til islam, svarer Haugstøyl bekreftende. Han ønsker ellers ikke å gå nærmere inn på hva som skal ha blitt sagt.

- Svekket hypotese

Sørøst politidistrikt opplyste i nattestimene etter hendelsen at de tidligere hadde vært i kontakt med gjerningsmannen, som følge av bekymring knyttet til radikalisering.

På spørsmål fra pressen noen timer seinere svarte politimester Ole Brendrup Sæverud at det var snakk om en konvertitt til islam.

Kort tid etter rykket de imidlertid ut og sa at denne hypotesen var svekket, blant annet på bakgrunn av hva Bråthen hadde sagt i avhør.

- Etterforskningen så langt har styrket hypotesen om at han ikke har gjort dette veldig seriøst, sa politiinspektør Per Thomas Omholt i Sørøst politidistrikt på en pressebrief.

Politiinspektøren skriver i en e-post til Dagbladet at han ikke kjenner til at gjerningsmannen skal ha sagt noe «i forbindelse med pågripelsen».

- Hva siktede eventuelt har sagt til politiet i avhør er noe politiet ikke ønsker å si noe om til allmennheten av hensyn til den videre etterforskingen, skriver Omholt.

Bråthens forsvarer, Fredrik Neumann, har fått tilbud om å imøtegå det som kommer fram i denne saken. Han ønsker ikke å kommentere opplysningene.

- Kan bli trigget

PST ble raskt koblet inn i etterforskningen av angrepet. Deres fokus de første timene var å avklare om gjerningsmannen kunne ha medsammensvorne og avverge eventuelle følgehandlinger.

- Det kan komme inspirerte angrep, fra mennesker som kanskje har hatt en intensjon og som blir trigget av en sånn type handling. Det vet man av erfaring at kan skje, sier Haugstøyl.

- Det kan også komme hevnangrep. Hvis man for eksempel sier tidlig at noe er islamistisk terror, må man være oppmerksom på at det kan trigge høyreekstreme.

Da Haugstøyl og PST-sjef Hans Sverre Sjøvold avholdt pressekonferanse torsdag ettermiddag, hadde det begynt å tegne seg et bilde av angrepet og gjerningsmannen, men de forholdt seg fremdeles til «to levende hypoteser».

- Den ene var terrorintensjonen og den andre var det psykiske. Hypotesen knyttet til terror var ikke tatt så langt ned at man kunne avskrive det, sier Haugstøyl.

Dagen etter oppga politiet sykdom som den sterkeste hypotesen om gjerningsmannens motiv. Denne hypotesen har styrket seg ytterligere i løpet av etterforskningen.

Hypotesen om at angrepet kunne ha et religiøst motiv er tilsvarende svekket.

- Vet aldri de første timene

Kontraterror-sjefen mener fortsatt det var riktig å gå ut med at hendelsene framsto som terror - med forbehold - på et såpass tidlig tidspunkt.

- For PST var det viktig å behandle dette som terror, fordi det kunne framstå som det innledningsvis. Det er først seinere at man får et bedre inntrykk av om dette var drevet av ideologi, eller i større grad av sykdom. Det vet man aldri de første timene, sier han.

Det er heller ikke uvanlig at en terrorist kan ha psykiske utfordringer, understreker Haugstøyl.

I en rapport om soloterrorister fra 2017 påpeker PST at det er høy forekomst av psykiske lidelser blant dem som har utført slike angrep.

Om en handling anses som terror, avhenger av motivet til den eller de som står bak. PST opererer med sikkerhetslovens definisjon, som forutsetter hensikt om «å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål».

Tidligere kamerater har fortalt at den drapssiktede 38-åringen har slitt psykisk, og vært i kontakt med den psykiske helsetjenesten i flere år. Deres inntrykk er at interessen for islam ikke stakk veldig dypt.

Bråthen har erkjent de faktiske forhold, men har ikke tatt stilling til straffskyld.

Han blir underlagt en fullstendig judisiell observasjon for å avklare om han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer