Derfor snakker Norges Bank så ofte

Før hørte vi bare fra Norges Bank når det skjedde noe. Nå prater sentralbanksjefen og hans menn også når de ikke har noe nytt å melde. Hvorfor?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Igår var det pressekonferanse hos Norges Bank. På agendaen sto det egentlig ingenting. Det hadde vært hovedstyremøte i sentralbanken, men det ble ikke fattet noe vedtak. I hvert fall ikke noe rentevedtak, som jo var hovedgrunnen til at sentralbanken innkalte til pressekonferanse.

Så hvorfor innkalle hele pressekorpset og kringkaste det hele på internett når det egentlig ikke ble besluttet noe som helst av offentlig interesse eller presentert noe annet nytt? Det er jo ikke mer enn noen uker siden sentralbanken la frem sin inflasjonsrapport hvor den la frem sitt syn på norsk og internasjonal økonomi.

Forklaringen ligger i de to ordene forutsigbarhet og åpenhet.

På pressekonferansen forklarte nemlig sentralbanken hvorfor den ikke hadde noe nytt å fortelle. Og for markedsaktørene er dét like viktig å høre som om det virkelig skulle være noe nytt.

I finansmarkedene, det vil si valuta-, rente- og aksjemarkedene, vil man alltid forsøke å gjette på hva sentralbanken vet, tenker og mener. Mange av forventningene i finansmarkedene dannes nemlig ut fra hva man tror sentralbanken gjør. Og jo mindre man aner hva sentralbanken vet og tenker, jo mer feilaktig kan forventningene bli.

På denne bakgrunn har stadig flere sentralbanker valgt å kommunisere oftere med finansmarkedet. Både for å fortelle om hva de vet og hva de tror.

Historisk har det vært tilfeller der sentralbanken har sittet med informasjon som markedet ikke har hatt eller som den har tolket annerledes enn finansmarkedet. Da har det kommet overraskende beslutninger om rentevedtak med det resultat at reaksjonene i finansmarkedene har vært større og tidsvis uheldige.

Den tyske sentralbanken (Bundesbank) virket som om den syntes det var morsomt å overraske finansmarkedet med sine rentebeslutninger. Bundesbank sitt mål har alltid vært å holde inflasjonen nede, men den kommuniserte ikke alltid like forståelig når det gjaldt hvilke nøkkeltall og statistikk den brukte som beslutningsgrunnlag. Lenge trodde man det var pengemengden, men etterhvert skjønte markedet, eller banken selv, at dette ikke var det rette tallet å fokusere på.

Når Norges Bank nå, de facto, har lagt om pengepolitikken til å styre etter et inflasjonsmål og ikke bare (eller først og fremst) stabil valutakurs, er det viktig for finansmarkedet å vite hva sentralbanken ser på av indikatorer og ikke minst hva som danner grunnlaget for dens beslutninger om renteendringer.

Ettersom det er en helt ny pengepolitikk vi snakker om, har finansmarkedet ikke hatt tid til å erfare hvordan sentralbanken agerer.

Derfor er det meget klokt trekk av sentralbanksjef Svein Gjedrem å bruke så mye tid på å skrive inflasjonsrsapporter - og holde pressekonferanser - som han gjør. Bare på den måten får finansmarkedet vite hva sentralbanken til enhver tid vet og hvordan den tenker.

Dette vil skape langt større forutsigbarhet fra Norges Bank. Det er ikke slik at sentralbanken kan finstyre norsk økonomi, men på den måten kan finansmarkedet selv lettere spå renteutviklingen.

Men en slik politikk setter meget høye krav til presis og konsekvent kommunikasjon. Finansmarkedet liker å få presentert sentralbankens syn på en konsistent måte, i den forstand at det ikke må ligge uklarheter i kommunikasjonen. Sentralbanken kan gjerne si at den tviler på noe, men den må begrunne hvorfor den gjør det.

Språket må være det samme fra gang til gang. Ellers kan et trivielt budskap tolkes feil. Hvorfor bruker sentralbanken et annet uttrykk eller begrunnelse denne gang?

Spørsmålet blir så om sentralbanken har lyktes med den nye kommunikasjonen. Til det er vel svaret ja. Svein Gjedrem fremstår som svært veloverveid i sine uttalelser. Det sies at han bruker mye tid på at sentralbanken som sådan uttrykker seg konsevent og presist i andre sammenhenger også. Og med så mye kommunikasjon til markedet, er det viktig.

Har markedet likevel klart å tolke sentralbanken riktig i de to årene som den nye pengepolitikken i realiteten har fungert? Stort sett ja. Årsaken er langt på vei at Gjedrem har vært svært åpen om hvordan han tror utviklingen vil bli.

- En gradvis nedgang i renten vil med de nåværende utsiktene for fastlandsøkonomien være robust i forhold til slike negative sjokk fra omverdenen som norsk økonomi ble utsatt for i fjor sommer, skrev den da helt ferske sentralbanksjefen Svein Gjedrem i begynnelsen av 1999. Deretter fulgte han, som lovet, opp med flere rentekutt utover året. Og motsatt da Gjedrem begynte å sette opp rentene ifjor; da kom gradvise og til dels forventede renteøkninger gjennom året.

Kort tid før jul måtte imidlertid sentralbanken 'korrigere' markedet litt. I rentemarkedet lå det nemlig inne forventninger om et rentekutt fra sentralbanken kanskje allerede før sommeren. Men da presiserte Gjedrem at sentralbanken ikke hadde de samme forventningene som rentemarkedet. Pengemarkedsrentene steg dermed noe.

Ikke nødvendigvis fordi man trodde sentralbanken satt på mer informasjon enn markedet selv, men fordi det tross alt er sentralbanken som setter rentene.

Artikkelen er produsert i samarbeid med

Finanskanalen.no.