JA OG NEI: Republikaneren Lisa Murkowski og demokraten Joe Manchin har landet på forskjellig standpunkt når det kommer til Brett Kavanaugh. Men de har en ting til felles: De stemte det motsatte av samtlige av sine respektive partifeller. Foto: Chip Somodevilla / Getty Images / AFP / NTB scanpix
JA OG NEI: Republikaneren Lisa Murkowski og demokraten Joe Manchin har landet på forskjellig standpunkt når det kommer til Brett Kavanaugh. Men de har en ting til felles: De stemte det motsatte av samtlige av sine respektive partifeller. Foto: Chip Somodevilla / Getty Images / AFP / NTB scanpixVis mer

Brette Kavanaugh godkjent av Senatet - blir ny høyesterettsdommer

Derfor stemte de mot partiet sitt

Republikaneren Lisa Murkowski og demokraten Joe Manchin var de eneste som ikke stemte likt som sine partifeller.

Fredag ble det klart at Brett Kavanaugh får alle stemmene han trenger for å bli godkjent som ny høyesterettsdommer, etter en langtrukken prosess med anklager om seksuelle overgrep og steile politiske fronter.

Donald Trumps utvalgte har klart å overbevise 51 av 100 senatorer om at han er rett mann for jobben, og dermed ble han offisielt bekreftet lørdag kveld med hårfin margin.

I avstemningen stemte 50 for og 48 mot Kavanaugh.

«Jeg applauderer og gratilerer Senatet med å ha godkjent vår fantastiske norminerte dommer Brett Kavanaugh til Høyesterett», skriver president Donald Trump på Twitter.

Under avstemningen lød høylytte protester fra tilskuerne på galleriet i Senatet.

- Skam dere, ropte flere personer som ikke ble vist på de offisielle TV-sendingene fra avstemningen.

Også utenfor var det tilløp til dramatikk. Der brøt over 100 kvinner seg forbi sperringene i protest mot godkjennelsen av Kavanaugh.

Bryter med partifellene

Hvem som kom til å stemme for og hvem som kom til å stemme mot Kavanaugh fulgte i stor grad partilinjene. Demokratene stemte mot, republikanerne stemte for. Med to unntak.

Den demokratiske senatoren Joe Manchin fra West Virginia stemte for Kavanaugh, den republikanske senatoren Lisa Murkowski stemte mot Trumps utvalgte.

Spørsmålet er derfor: Hva er det som gjør at disse to, og bare disse to, velger å stemme mot partilinjen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da han annonserte at han som eneste demokrat ville stemme for Kavanaugh, sa Manchin at han har betenkeligheter med sitt valg, men at han mener Kavanaugh er en «kvalifisert jurist som vil følge grunnloven og dømme basert på de juridiske bevisene han har foran seg».

- Kommer fra pro-Trump-delstat

Men det er et faktum at Manchin på tross av å være en populær demokratisk senator, er fra West Virginia, som er en av USAs mest republikanske delstater, og dermed vil det være risikabelt for ham å stemme mot kandidaten til president Trump.

Manchin håper å bli gjenvalgt som senator i høst.

EKSPERT: Hilmar Mjelde.
EKSPERT: Hilmar Mjelde. Vis mer

- Han kommer fra en pro-Trump-delstat, hvor velgerne er overveldende for Kavanaugh-nominasjonen. 68 prosent av velgerne der stemte for Trump i 2016 og omtrent like mange vil at Manchin skal stemme for Kavanaugh, ifølge lokal måling, sier Hilmar Mjelde, forsker og USA-ekspert ved Universitetet i Bergen, til Dagbladet.

USA-eksperten peker også på at man kan hevde at Manchin plikter å stemme slik velgerne hans ønsker.

Det faktum at Manchin er en moderat demokrat er også av betydning. Mjelde forteller at demokrater i Trump-vennlige stater er på linje med republikanere fra liberale New York. Dermed er ikke Manchins brudd med partiet spesielt overraskende.

- Dette var likevel ingen veldig modig beslutning fra Manchin. Han bestemte seg ikke før Susan Collins hadde sikret flertall for Kavanaugh, slik at han ikke selv ble avgjørende. Han hadde fått mer kjeft fra liberalere om han utgjorde den avgjørende stemmen, sier Mjelde.

For hadde også Manchin bestemt seg for å stemme mot, hadde det stått 50-50 i senatsavstemningen, og da ville visepresident Mike Pence brukt sin stemme til å godkjenne Kavanaugh.

Støttes av urbefolkningen

For Murkowskis del framstår ikke koblingen til gjenvalg like aktuell. Hennes plass i Senatet er sikret fram til 2022.

- Jeg tror Brett Kavanaugh er en god mann. Det er bare det at etter mitt syn så er han ikke den rette mannen for retten akkurat nå, sa hun da hun annonserte sin avgjørelse.

Flere amerikanske medier peker på koblingen til urbefolkningen i Murkowskis hjemstat Alaska når de skal forklare hennes nei. For påstander om seksuelle overgrep er et spesielt brennbart tema i Alaska, skriver Time.

Rundt 33 prosent av kvinnene i Alaska oppgir at de har blitt utsatt for seksuell vold, og blant urbefolkningen er tallet enda høyere.

Ifølge tall fra 2017 er kvinner fra urbefolkningen offer i 42 prosent av de registrerte overgrepssakene, selv om de bare utgjør rundt 20 prosent av befolkningen.

I tillegg er urbefolkningen svært skeptiske til Kavanaugh, på grunn av domsavsigelser i saker som handler om urbefolkningen i USA.

Dette er vesentlig når man ser på Murkowskis vei til Senatet. Hun vant nemlig gjenvalg i 2016 med bred støtte fra ikke-republikanske velgere.

- Hun vant med betydelig støtte fra uavhengige velgere, og med veldig sterk støtte fra urbefolkningen i Alaska, så de omstendighetene er forskjellige fra en hvilken som helst annen senator. Hun har friheten til å stemme mot bekreftelsen (av Kavanugh), sier Jerry McBeath, professor emeritus i politisk vitenskap ved University of Alaska.

- De er sine egne sjefer

Mjelde peker på at det kan være flere ting som førte til at Murkowski stemmer mot Kavanaugh.

- Partitilhørighet, ideologi og hensyn til eget gjenvalg er avgjørende for hvordan kongressmedlemmene stemmer i en gitt sak. Murkowski er en moderat republikaner. Hun var også blant de tre som stemte ned annulleringen av Obamacare i fjor sommer, sier Mjelde.

Da Murkowski lørdag kveld reiste seg for å avgi si stemme sa han klart og tydelig «nei», min i de offisielle papirene blir hun bare regnet for å ha vært tilstede. Hun trakk nemlig tilbake stemmen sin like etter.

- Min venn senator Daines fra Montana følger datteren sin ned midtgangen i dag. Hadde han vært her i dag så hadde han stemt ja. Jeg har stemt nei. De to stemmene vil ikke endre resultatet av avstemningen, og jeg trekker derfor tilbake stemmen min, sa Murkowski.

Stemmen ble altså trukket tilbake som en vennetjeneste overfor Daines, og dermed ble det offisielle avstemningsresultatet 50 ja og 48 nei.

Men på tross av at de to, som ensomme svaler i sine egne partier, stemmer motsatt av det hele resten av partiet gjør, får det neppe noen politiske konsekvenser for dem.

- Dette er et viktig poeng: «Partilinjen» er et langt løsere begrep i USA enn i Norge, på grunn av systemforskjeller. USA har en annen valgordning enn oss, og langt svakere og mer desentraliserte partier. Kongresspolitikerne er innvalgt som enkeltpolitikere, og svarer til sine lokale velgere, ikke partiet. Det finnes ingen sentral partiledelse som bestemmer, som i parlamentariske systemer som Norge. De har ikke formelt partimedlemskap i USA engang, sier Mjelde.

- Amerikanske partier er først og fremst valgkamporganisasjoner. Selv om partiene er blitt mer ideologisk rene over tid, så er kongresspolitikerne til sjuende og sist sine egne sjefer, spesielt i Senatet.

Anklager

I tillegg til Murkowski og Manchin var det også knyttet spenning til hvordan de to republikanske senatorene, Susan Collins og Jeff Flake ville stemme. Men begge to røpet fredag at de vil stemme for Kavanaugh.

Dermed blir Kavanaugh godkjent i løpet av lørdagen, etter en langtrukken prosess. Dette skyldes at Kavanaugh har blitt anklaget for seksuelle overgrep mot tre kvinner på 80-tallet.

Godkjenningen av Kavanaugh ble utsatt etter at en av kvinnene, psykologiprofessor Christine Blasey Ford, vitnet i en åpen høring.

Kavanaugh selv avviser anklagene, og var særdeles følelsesladd da han avviste anklagene under en senatshøring i forrige uke.