Illustrasjonsfoto: AFP / NASA / NTB Scanpix.
Illustrasjonsfoto: AFP / NASA / NTB Scanpix.Vis mer

- Derfor stilte «dommedagsklokka» seg nærmere jordas undergang

- De potensielle ødeleggelsene kan være gigantiske.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går ble den symbolske «dommedagsklokka» til magasinet The Bulletin of Atomic Scientists (BAS) flyttet fra fem minutter på midnatt, til tre minutter på midnatt.

Noe som skapt stor oppmerksomhet verden over. Fordi: jo nærmere midnatt, jo nærmere skal mennesket være å utslette seg selv.

Og det hele er vurdert av forskere som har studert risikoen fra atomvåpen, atomenergi, klimaendringer og bioteknologiske våpen. I tillegg peker man på klimaendringer, de væpnede konfliktene og terrororganisasjonene som har vokst seg fram i et ustabilt verdensbilde.

Det er en relativt markant endring med to minutter fram, og viseren har ikke vært nærmere midnatt siden «Den kalde krigen» var på sitt verste i 1984.

De siste årene har klokken blitt stilt både fram og tilbake, men året vi har lagt bak oss, har altså ført oss nærmere dommedag om man skal lytte til BAS-ekspertene.

Hva gjør 2014 til et slikt spesielt år? Vi har forsøkt å oppklare dette med direktør ved Institutt for fredsforskning, Kristian Berg Harpviken.

Største konfliktene - BAS vurderer nok dette utfra andre ting enn hva vi ofte er opptatt av her hjemme. Vi er jo veldig opptatt av situasjonen i Midtøsten, Den islamske staten (IS) og situasjonen i Ukraina, men BAS er nok mer opptatt av det store konfliktpotensialet mellom Inda og Pakistan og mellom Kina, Japan og Vietnam. Her er spenningen i stor grad økende flere steder, forklarer Harpviken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er klar på at det er i Øst-Asia hvor konflikten peker seg ut.

- Konflikten mellom Kina og Japen og mellom Kina og Vietnam har tatt seg opp det siste året. Her dreier det seg om avgrensning av sjøterritoriet og rettighetene til ressurser. Evnen til å finne gode løsninger er liten, forteller direktøren.

I tillegg er USA også involvert i dette, med tanke på interesser for ressurser i dette området.

- Fremveksten av Kina, og USAs respons på den, har vekt usikkerhet. Kina er veldig klare på at de ikke ønsker noen konfrontasjon, men vi snakker om atom-makter med gigantiske ambisjoner. Kina agerer som de kan være en ny stor økonomisk makt, uten noen ringvirkninger, og det er vanskelig, sier han.

Spenning mellom atomgiganter I tillegg er det flere anerkjente forskere som trekker fram og er bekymret for konflikten mellom India og Pakistan. To store atom-makter.

 EKSPERT:  Direktør ved Institutt for fredsforskning, Kristian Berg Harpviken. Foto: NTB Scanpix.
EKSPERT: Direktør ved Institutt for fredsforskning, Kristian Berg Harpviken. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

- Spenningen er økt mellom disse landene, og en del liv har gått tapt på grensa mellom de to landene. I tillegg er varslingstida ved en eventuell atombombe kort, og kontrollsystemet for atomvåpen er dårligere enn i en rekke andre atomvåpenmakter, sier Harpviken.

Han forklarer at grunnen til at spenningen har økt mellom disse landene er mye fordi India fortsetter sin sin økonomiske fremgang, samtidig som Pakistan sliter med stilstand og uro. Denne økende ubalansen kan i seg selv være en risiko.

- Sansynligheten for at du vil få en åpen konfrontasjon med atombomber involvert, vil jeg se på som veldig lav, men hvis det skulle skje ville de potensielle ødeleggelsene være så store, sier Harpviken.

Klimaendringene Det er medlemmene i styre til magasinet som vurderer situasjonen i verden.

Ikke lenger bare når det gjelder våpen og den politiske situasjonen, men de siste årene også mer mot jordas klima- og helsetilstand.

Sist gang klokka ble flyttet var i 2012, da på grunn av nedsmelting i atomkraftverket Fukushima og spredningen av fugleinfluensaviruset H5N1.

Historiens mest kritiske punkt kom i 1953 da USA valgte å lage hydrogenbomba, et våpen langt kraftigere enn atombomba. Da viste klokka to minutter på midnatt.