TROVERDIG: Statsadvokat Lars Erik Alfheim holder sluttprosedyren i saken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Her forklarer Alfheim hvorfor påtalemyndighetene mener hasjbaronen er troverdig. Video: NTB Scanpix Vis mer

Eirik Jensen

Derfor stoler de på hasjbaronen Gjermund Cappelen

Eirik Jensens forsvarere har stilt spørsmål om Cappelen var en lystløgner. Statsadvokat Lars Erik Alfheim listet i dag opp flere grunner til hvorfor de mener han er troverdig. 

(Dagbladet): 19. desember 2013 ble Bærums-mannen Gjermund Cappelen pågrepet av politiet. I fengslingsmøtet dagen etter sier han ingenting om den enorme narkotikavirksomheten han har drevet med i 20 år. I de første avhørene forsøkte han å minimalisere sin egen rolle i narkotikasaken, og har selv kalt sine første forklaringer for tull og tøys.

Etter hvert begynte imidlertid Cappelen å prate. I tre hemmelige politimøter fra 7., 10. og 14. januar der han snakker inn politimannen Eirik Jensen. Cappelen har selv sagt han først ville selge seg inn som tyster og samarbeide med politiet.

SMILTE: Gjermund Cappelen (50) smilte på tiltalebenken før statsadvokat Lars Erik Alfheim i dag argumenterte for hvorfor hasjbaronen er skyldig. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SMILTE: Gjermund Cappelen (50) smilte på tiltalebenken før statsadvokat Lars Erik Alfheim i dag argumenterte for hvorfor hasjbaronen er skyldig. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

En drøy måned etterpå, 24. februar, blir Eirik Jensen pågrepet. Mye av Spesialenhetens etterforskning har basert seg på Cappelens forklaring om at Jensen hjalp ham med innførsler mot betaling.

Jensens forsvarere har flere ganger vært kritisk til Cappelens forklaring, og spurt seg om hasjbaronen er en lystløgner. De har påpekt at han har endret sin forklaring gjentatte ganger. De har også bestridt at han smuglet så mye hasj som han forklarer og er tiltalt for.

- Han er troverdig

I dag, på den 65. rettsdagen i saken mot de to, redegjorde imidlertid statsadvokat Lars Erik Alfheim for hvorfor de mener Cappelens forklaring er troverdig.

- Man bør være skeptisk til tilståelser hvor det ligger egeninteresser, understreket statsadvokaten i sin sluttprosedyre i dag.

- Men man skal ikke avvise tilståelsen likevel. Forklaringen vil som regel ha betydning, særlig om den underbygges av en mengde bevis, sier han.

I morgen følger Spesialenheten med sin sluttprosedyre, før Cappelens forsvarere kommer til mandag og Jensens forsvarere tirsdag. Det etter en rettssak der 122 vitner har vært inne og som omfatter 6000 sider med dokumenter.

ENESTÅENDE SAK: Statsadvokat Lars Erik Alfheim holder sluttprosedyren i saken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Alfheim la mye vekt på hvor profesjonell Gjermund Cappelen var. Video: NTB Scanpix Vis mer

Statsadvokaten mener aktoratet samlet sett har disse bevisene. Alfheim forklarer at mye av deres bevisførsel i retten har gått med på å vise at Gjermund Cappelen snakker sant om egen hasjinnførsel og samarbeidet med Jensen.

- Han er troverdig. Uansett hvor mye man skulle mislike ham, sier Alfheim om hasjbaronen.

- Uoppfordret

NEKTER STRAFFSKYLD: Eirik Jensen nekter for at han har bidratt til Cappelens narkoinnførsler og nekter for grov korrupsjon. I morgen skal Spesialenheten legge fram hvorfor de mener Jensen er skyldig. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
NEKTER STRAFFSKYLD: Eirik Jensen nekter for at han har bidratt til Cappelens narkoinnførsler og nekter for grov korrupsjon. I morgen skal Spesialenheten legge fram hvorfor de mener Jensen er skyldig. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Mye som er sentralt kommer uoppfordret fra ham, også hvor han ikke har fått informasjon fra politiet. Politiet sjekker informasjon fra ham og det lar seg verifisere.

- Videre så husker ikke Gjermund Cappelen alt. Det kan være han ikke vil si alt også. På noen områder er han for eksempel blank, men i det store og det hele passer forklaringen med et langt hendelsesforløp og omfattende materiale.

De mener Cappelens forklaring om flere detaljer, operasjoner og konkrete hendelser de siste 20 åra stemmer overens med deres etterforskning, og at hasjbaronen derfor snakker sant.

- Undercoverkurset

Det er i retten blitt kjent at Jensen brukte Cappelen som markør i et internt undercoverkurs i politiet i 1999. Cappelen har forklart at han ikke husket dette.

- Det vil være konspiratorisk å tro at Cappelen lar være å si dette for at politiet finner ut av det, mener Alfheim.

Han sier videre at en i politiet tipset etterforskerne om at de kanskje hadde opptak fra undercoverkurset og at Cappelen kunne være på opptakene. Opptakene viste at Cappelen var nettopp det.

- Det vet vi at skjedde, men Cappelen var blank. Han kunne løyet der og da. Det er kanskje fristende for mange, men han sa han ikke husket, sier Alfheim.

- Bevist at Jensen er «Mr. Good»

Alfheim sier at noe av det viktigste bevismaterialet ligger i SMS-ene mellom Jensen og Cappelen. De to har hatt omfattende kontakt som Jensen hevder var kilde- og informantrelatert.

Et sentralt stridspunkt har vært SMS-er fra Cappelens telefon til «Mr. Good» - et navn funnet på Cappelens telefon. Spesialenheten mener at tekstmeldingene fra desember 2009 viser at Gjermund Cappelen venter på en innførsel, og at Jensen, som Spesialenheten mener er lagret som «Mr. Good» på Cappelens telefon, bidrar med informasjon angående politiets ressurser.

Men Spesialenheten har ikke funnet disse meldingene på noen av Jensens telefoner, og Jensen bestrider at han er «Mr. Good».

- Cappelen husket ikke dette. Han var blank, men så husker han etter hvert. Spesialenheten har bevist at telefonnummeret tilhørte Eirik Jensen. Det kommer vi tilbake til, sier Alfheim.

Spesialkonstruert lastebil

Aktoratet sitter også på etterretningsopplysninger i politiets system fra 1997 der de heter at Cappelen var en av de største på hasjinnførsler.

Der heter det at han hadde en spesialkonstruert lastebil for å gjemme hasj, og at ikke engang røntgen kunne avsløre det ved grensekontroll. Ifølge dokumenter kom det inn flere hundre kilo om gangen som var vokset i flere lag.

- Dette ikke noe Cappelen har sett før nå. Det ble først nevnt i retten, men passer svært godt med det han selv har forklart, og styrker troverdigheten hans, sier Alfheim.

Cappelen avslørte spaning

En politispaner har i retten forklart at han spanet på Cappelen allerede i år 2000. Spaningen ble imidlertid avsluttet den gangen - ifølge politimannen fordi Cappelen personlig ringte spaningssjef i Asker og Bærum, Ketil Thue, og ba politiet slutte å følge etter ham. Spaneren mistenkte at Jensen tipset Cappelen om spaningen.

- Asker og Bærum følte det var et svik. Politifolk fra Asker og Bærum har forklart seg om dette. Det er ingen grunn til å tvile på disse forklaringene. Akkurat der ender historien om hvordan Cappelen kunne blitt tatt i 2000, hadde det ikke vært for den inngripenen fra Eirik Jensen, sier Alfheim.

- Men det betyr at dere kan legge Gjermund Cappelens forklaring trygt til grunn om stadige innførsler i denne perioden, sier statsadvokaten.

- Ingen lystløgner

I sitt innledningsforedrag i retten sa Alfheim at påtalemyndigheten ikke mener Gjermund Cappelen er en lystløgner, som Jensens forsvarere flere ganger har stilt spørsmål om og antydet at han derfor kan ha snakket Jensen inn i saken. Jensens forsvarere har også antydet at Cappelen har ønsket strafferabatt ved å snakke inn Jensen. Aktoratet har nektet for at Cappelen har hatt noen avtale.

Jensens forsvarer John Christian Elden startet imidlertid sin utspørring av Cappelen slik i februar:

- Du Gjermund. Er du en lystløgner?

- Nei.