Selvbestemt abort:

Derfor støtter de abort til uke 22

Arbeiderpartiet foreslår å endre grensa for selvbestemt abort til uke 18. SV vil gå enda lengre. Til tross for en betent debatt, får partiene også støtte. Fem kvinner fikk avslag i nemd i fjor mellom uke 18 og 22.

BETENT: Debatten om grensa for selvbestemt abort har igjen blusset opp. Flere partier på Stortinget vil nå utvide dagens grense som er på 12 uker. Illustrasjonsfoto: Steven Frame / Shutterstock / NTB
BETENT: Debatten om grensa for selvbestemt abort har igjen blusset opp. Flere partier på Stortinget vil nå utvide dagens grense som er på 12 uker. Illustrasjonsfoto: Steven Frame / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De siste ukene har abort - igjen - blitt et betent tema og frontene blir stadig mer steile.

Først skapte det reaksjoner da Ap vedtok å utvide retten til selvbestemt abort til uke 18, før debatten ble ytterligere betent da SV sist helg vedtok at de vil utvide retten til selvbestemt abort til uke 22.

Sps Kjersti Toppe er blant dem som mener at det å gjennomføre Svs politikk vil kunne føre til et økt abortpress mot kvinner, noe hun får støtte for fra flere hold.

Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, Sex og Samfunn, er derimot blant dem som støtter SVs vedtak.

Fem fikk nei

Daglig leder for Sex og Samfunn, Maria Røsok, understreker at det i denne debatten er viktig å huske på at ingen snakker om å endre grensen for abort.

Abort er i dag lov fram til uke 22, og ingen foreslår altså å endre dette. Det er hvorvidt aborten skal være selvbestemt som er spørsmålet.

Fakta om abort i Norge

  • Aborttallene har aldri vært lavere enn i 2020, da det var registrert 11 081 svangerskapsavbrudd. Dette er 654 (5,6 %) færre utførte svangerskapsavbrudd enn i 2019.
  • Søknader om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke blir behandlet av en abortnemnd (primærnemnd). En abortnemnd består av to leger. En av dem skal være ansatt ved den avdelingen som utfører aborter ved sykehuset.
  • I 2020 var det utført 508 nemndbehandlede aborter. Dette er det laveste tallet siden 2003. Av de nemndbehandla abortene var nesten alle, 498, innvilget i primærnemnd.
  • Det var 394 begjæringer om svangerskapsavbrudd innen utgangen av uke 18. Ni fikk avslag i primærnemnd. Åtte møtte i klagenemnd, der seks var innvilget, og bare to fikk endelig avslag.
  • Etter utgangen av 18. svangerskapsuke (17 uker og 6 dager) kan svangerskapet i dag ikke avbrytes hvis det ikke er særlig tungtveiende grunner for det. Friske fostre antas å være levedyktige etter utgangen av 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager), og abort er derfor ikke tillatt.
  • Etter uke 18 fikk totalt 15 kvinner avslag i klagenemnd. Av disse var ti over uke 22 i svangerskapet. Det var bare fem som fikk avslag mellom uke 18 og uke 22.

Kilde: Abortregisteret, Helsedirektoratet.

- Vi ønsker å fjerne nemndene, og at det skal være selvbestemt abort fram til uke 22, sier lederen for Sex og Samfunn.

I dag skjer 95 prosent av abortene i Norge før uke tolv, mens 84 prosent skjer før uke ni, viser tall fra Abortregisteret.

Noen hevder en endring av dagens lov vil øke antall aborter.

Tall fra Island og Nederland, som begge har selvbestemt abort fram til uke 22, samt Sverige, som har satt grensa til uke 18, viser imidlertid ikke tegn på at det har skjedd en økning i antall aborter når retten til selvbestemt abort ble utvidet, forklarer Røsok og viser til internasjonale aborttall.

- I 2020 var det totalt fem kvinner som fikk endelig avslag i nemnd på abort i ukene mellom 18 og 22. Aborttallene totalt sett har heller aldri vært lavere enn i 2020, så det er liten tvil om at det går riktig vei.

- Det er en påkjenning med nemnd. Det er mange ulike grunner til at kvinner tar abort og at noen andre enn kvinnen selv skal ta den avgjørelsen, blir helt feil, sier Røsok.

- Ingen ønsker sein abort

Britt Ingjerd Nesheim er tidligere overlege ved Oslo universitetssykehus og professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Universitetet i Oslo.

Hun har sittet i ulike former for abortnemnder siden 1972, altså før kvinner fikk rett til selvbestemt abort i Norge.

Hun forklarer at en del fosterskader i dag ikke påvises før i uke 17 og 18.

Samtlige eksperter Dagbladet har snakket med, sier at vedtaket Stortinget har gjort om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk, trolig vil redusere antall langtkommende aborter som gjennomføres i Norge.

Dette fordi avvik og sykdommer kan oppdages tidligere.

- Endringen Stortinget har vedtatt om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk, nipt-test, vil trolig endre dette tallet. I dag skjer dette først rundt uke 18, sier Røsok og slår fast:

FORBANNA: SVs Kari Elisabeth Kaski reagerte sterkt på uttalelsene til Finanskomiteens Morten Ørsal Johansen (FRP). Video: Stortinget Vis mer

- Det er ingen som ønsker å ta abort seint.

Også Nesheim understreker at det i dag er rundt uke 17/18 at man finner alvorlig sykdom hos fosteret.

En del av disse sykdommene er likevel ikke mulig å oppdage før denne tida.

- Det er da man finner disse alvorlige skadene og som er hovedårsaken til aborter på denne tida. Eller det kan ligge en kriminell handling bak, noe som etter abortloven gir rett til abort, sier Nesheim.

Få avslag

Tallene fra Abortregisteret for 2020, viser at det var totalt 17 som fikk avslag i primærnemnda på abort i ukene mellom 18 og 22. I uke 22 og over fikk 18 avslag.

Etter å ha blitt vurdert i klagenemnda var det bare fem som fortsatt fikk avslag i ukene mellom 18 og 22. Ti fikk fortsatt avslag fra uke 22 og oppover.

De søknadene der det er avslag i primærnemnd og medhold i klagenemnd, dreier seg som regel om svangerskap mellom uke 12 og 18, forklarer Nesheim.

- Det er gjerne saker der det ikke er fosterskader, men sosiale forhold eller mors helse som er abortgrunn. Der kan klagenemnda ha et annet syn enn primærnemnda.

Etter uke 18, når det eventuelt er påvist en fosterskade ved ultralydundersøkelse, kan det også være ulike syn på hvilke fosterskader som er så alvorlige at det gir grunn til abort, forklarer Nesheim.

- Ubalanse i maktforholdet

Liv Ellingsen er overlege på fødeavdelingen ved OUS, avdeling Rikshospitalet, og er medlem av abortnemnda.

Hun understreker at kvinner som søker om abort er i en svært vanskelig situasjon og at deres oppgave som nemnd er å hjelpe og råde dem, ikke gjøre situasjonen vanskeligere.

- Vår oppgave er å sørge for at beslutningen følger norsk lov og også se til at kvinnen er godt informert, sier Ellingsen til Dagbladet.

- Vi får faktisk en del gode tilbakemeldinger fra dem som møter i nemnd. Under møtet legger vi vekt på at en nemnd ikke er noe forhør eller eksamen. Nemnda kan også være også en beskyttelse for kvinnen ved å sikre at hun har fått god oppfølging underveis, fortsetter hun.

Nesheim mener på sin side at det aldri vil være greit å møte i ei nemnd.

- Da føler man at man står overfor en dommer, en skal bestemme over deg. Så kan vi i nemndene være så snille, hyggelig og imøtekommende vi bare vil, men det vil fortsatt være en ubalanse i maktforholdet, sier Nesheim til Dagbladet.

På Rikshospitalet har de imidlertid stort sett de kvinnene som har et foster med en eller annen form for sykdom eller avvik, forteller Ellingsen. Kvinnen får da fortelle sin historie med egne ord, så vi kan sikre at hun har forstått informasjonen hun har fått.

- For noen kan det faktisk være lettende å legge fram historien sin til noen andre. Det er ikke lenge siden jeg hadde et par som ba oss om å gå ut med at det å møte i nemnd til og med kan være godt i den prosessen man står i.

Tar ikke stilling

- Vil det bli noen endring ved at man går fra abortnemnd til selvbestemmelse fram til uke 22?

- Jeg vet ikke hva som eventuelt kommer til å skje. Stort sett innvilges abortene som har medisinsk årsak også fordi kvinnene er godt veiledet på forhånd. Loven er strengere jo lengre graviditeten er kommet. Hvis det er en tilstand som kan behandles medisinsk, som såkalt klumpfot og leppe-, kjeve-, ganespalte, vil de få som søker oftest få avslag, sier Ellingsen til Dagbladet.

Selv ønsker hun ikke å uttale seg om verken Ap eller SVs vedtak.

- Som fagperson og medlem av abortnemnd er det ikke min oppgave å bestemme hvilke abort grenser vi skal ha i Norge.

I en tidligere utgave av denne saken sto det at Norsk gynekologisk forening går inn for selvbestemt abort fram til uke 18. Det medfører ikke riktighet, da Norsk gynekologisk forening ikke har tatt stilling til dette spørsmålet, sier foreningens leder, Kirsten Hald, til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer