Derfor stuper Braathens

SOLA (Dagbladet): Braathens' dramatiske fall startet da selskapets ledelse i 1997 ville ut og fly med de store fuglene i den internasjonale svanedammen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det lett å konstatere at den norske fugleungen ikke var flygedyktig.

Selskapets største brøler var å kjøpe seg stort opp i Sverige. Nesten en milliard kroner kostet eventyret, som sterkt har bidratt til å knekke det tidligere så bunnsolide selskapet. Med Erik Braathen i sjefsstolen ble det satset friskt: Transwede ble kjøpt for et symbolsk norsk kronestykke. Ingen forestilte seg at den medfølgende gjelda skulle bli vrang å håndtere.

Flere tabber

I den hektiske svensketida ble det begått flere tabber: Kabinteppet skilte Best- og Back-kundene, og det norske flagget, selve Braathens-symbolet, ble byttet ut med et symbol som selskapet omtalte som en «stilisert vinge». Man fjernet også «SAFE» fra selskapets navn.

I årsberetningen for 1997 skrev Braathens-styret følgende:

  • «Vingen er et symbol på selskapets offensive satsning på de nye tider i nordisk og internasjonal luftfart.»
  • «Vi skal løfte oss selv og våre kunder inn i en ny tid.»
  • «Vi er like pålitelige som vi alltid har vært, men samtidig blir vi raskere i vendingen, friskere i utseendet og smartere i strategien.»

Kriserammet partner

Historien har vist at strategien likevel ikke var særlig smart. I løpet av kort tid smuldret det tidligere så stolte familieselskapet hen.

Braathens SAFE hadde vært norsk luftfarts flaggbærer siden etableringen i 1946. I 1994 ble selskapet notert på Oslo Børs. I dag sitter Braathen-familien fortsatt på 38 prosent av aksjene, mens kriserammede KLM eier 30 prosent.

Konsernet rår i dag over norske Braathens og Braathens Malmö Aviation i Sverige.

Fall fra stor høyde

Storsatsingen i -97 skjedde mens himmelen fortonet seg rosenrød for Braathens. Året før hadde konsernets totalinntekter økt med 21 prosent. I desember -97 inngikk selskapet langsiktige finansieringsavtaler og trekkrettigheter på til sammen 300 millioner amerikanske dollar. Og det ble gjort avtaler om innkjøp og opsjoner på i alt 18 nye Boeing-fly.

Snaut to år seinere begynte Braathens-maskineriet å knirke. Sverigesatsingen i kombinasjon med voldsom kapasitetsøkning for å utkonkurrere Color Airs tre (!) fly kostet mer enn selskapet tålte.

29. november i fjor smalt det: Braathens kuttet brått alle flyginger fra Arlanda til byer i Nord-Sverige. Samtidig forsvant rutene mellom Oslo og Haugesund og rutetilbudet fra Torp til Stavanger og Bergen.

Regningen for fjorårets drift ble gjort opp med et tap på nesten 1,3 milliarder kroner.

I første halvår i år tapte Braathens fortsatt 330 millioner. Om to uker får vi svaret på hvor stort tapet blir for tredje kvartal.