Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Derfor Syria

Hizbollah er en langt mer effektiv militær organisasjon enn Hamas og Jihad, og den styres fra Syria. Ariel Sharon og George W. Bush kan ha felles mål.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I mange måneder har kjennere av den militære utviklingen i Midtøsten hevdet at ved et amerikansk angrep på Irak, kunne Ariel Sharon utnytte situasjonen og slå til. Men ikke mot palestinske Hamas og Jihad. Det er libanesiske Hizbollah som er blitt pekt ut som det sannsynlige målet.

Krigen i Irak har gått for fort og smertefritt til å gi Sharon noe påskudd, hvis han har hatt slike planer. Allikevel kan det være grunn til å minne om disse analysene, nå som både president George W. Bush og utenriksminister Colin Powell har rettet søkelyset mot Syria.

For rett nok er Hizbollah under sterk innflytelse fra det islamske Iran. Men innflytelsen fra det sekulære Syria er i praksis vesentlig sterkere, for på libanesisk jord foregår det ikke særlig mye uten godkjennelse fra Damaskus.

Syria styrer Hizbollah og bruker organisasjonen til å befeste sin innflytelse i regionen. Men Syria spiller også sine kort. Det er kjent at etter 11. september fikk Hizbollah forbud fra Damaskus mot aksjoner inn i Israel.

Problemets kjerne?

Hizbollahs mer indirekte innflytelse på Vestbredden og i Gaza er imidlertid godt dokumentert. Flere forsøk på å smugle våpen til palestinerne er avslørt, av både israelerne og av Jordan. I 2001 sa Marwan Barghouti, den palestinske aktivisten som nå sitter fengslet i Israel: 'Hele den nye generasjonen palestineres tenkning er påvirket av erfaringene til våre brødre i Hizbollah og den israelske tilbaketrekningen fra Libanon.' Bargouti, som har stått sentralt i både Fatah og Hamas, sa at den israelske tilbaketrekningen var en viktig inspirasjonskilde til den andre Intifadaen. Den brøt ut 28. september 2000, fire måneder etter at Israel rømte Sør-Libanon som da hadde vært okkupert i 18 år.

Hizbollah er en langt mer effektiv militær organisasjon enn Hamas og Jihad. Israelerne hadde sitt fulle hyre i Sør-Libanon og det er god dekning for å hevde at de regulært ble presset ut.

Indikasjoner har lenge tydet på at Israel frykter det analytikere kaller en «libanonisering» av palestinernes kamp.

USAs plan

Det er nærliggende å anta at det amerikanske presset på Damaskus har som et viktig mål å vingeklippe Hizbollah, for derved å svekke Hamas og Jihad militært og frata palestinerne en viktig inspirasjonskilde.

Den militære side av saken er trolig klart viktigst. Det er mulig at Sharon anser den som en sentral forutsetning for å gi seg inn på de amerikanske planene for en løsning i regionen. Han kan ha lovet å holde seg i skinnet under krigen, mot at USA deretter retter presset mot Syria og Hizbollah. Det kan følgelig ligge en amerikansk-israelsk forståelse bak utspillene mot Syria.

Syrias rolle

Den nærmeste tiden vil trolig avdekke mer om Syrias ambisjoner. Det foreligger en delikat situasjon hvis Saddam-regimets lederskap har fått tilflukt i landet. Hele lederskapet forsvant samtidig, og det kan tyde på en planlagt flukt. I slike planer pleier det å være et bestemmelsessted.

Det har i flere år versert spekulasjoner om Saddams helse. I 2000 gikk godt informerte men ubekreftede meldinger ut på at vestlige leger behandlet ham for lymfekreft. Det er sannsynlig at Damaskus vet mer om dette enn de fleste.

Det er mulig at problemet Saddam Hussein vil løse seg. Da vil Syria både kunne høste anerkjennelse blant Saddams tilhengere i regionen, og slippe unna amerikansk press om å utlevere ham. Men foreløpig kan ikke dette bli mer enn spekulasjoner.

Sønnene

Saddams eventuelle død vil ikke løse problemet med å ha resten av lederskapet i Syria. Dette gjelder selvsagt særlig sønnene, som i tillegg til Qusay og Uday hevdes å omfatte Barzan, Watban og Sadawi og kanskje noen flere.

37 år gamle Qusay er Saddams prefererte arvtaker, i den grad det nå er noe særlig å arve.

I følge kildene har han imidlertid allerede arvet farens hensynsløshet og evne til å forholde seg rolig under sterkt press. Men han har hittil vist en tendens til å holde seg utenfor rampelyset og mistenkes for å mangle farens kraft og autoritet.

<B>VASKER PRESIDENTEN: President Bashar Assad styrer Syria, og har også stor kontroll over Hizbollah-geriljaen i både Israel og Libanon.
<B>BUSH OG SHARON: Midtøsten-eksperter har lenge hevdet at Ariel Sharon i skyggen av Irak-krigen ville slå til mot Hizbollah.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media