NATO

Derfor tok Stoltenberg oppgjør med Trump

I fire år har Jens Stoltenberg pleiet forholdet til Donald Trump, glattet over og tolket hans uttalelser og atferd i beste mening. Forrige uke gikk NATO-sjefen for første gang ut mot USA.

REFSET ALLIERTE: President Donald Trump på talerstolen i NATOs hovedkvarter i Brussel, med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg som tilhører. Der brukte han anledningen til å kjefte på europeiske allierte som ikke brukte nok penger på forsvar. Foto: Mandel Ngan/AFP
REFSET ALLIERTE: President Donald Trump på talerstolen i NATOs hovedkvarter i Brussel, med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg som tilhører. Der brukte han anledningen til å kjefte på europeiske allierte som ikke brukte nok penger på forsvar. Foto: Mandel Ngan/AFP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg kan ikke huske at Stoltenberg har vært så pass tydelig mot USA før. Han har vært veldig diplomatisk, noe som har vært nødvendig for å ikke støte fra seg NATOs viktigste medlemsland, sier NUPI-forsker og ekspert på sikkerhetspolitikk, Karsten Friis, til Dagbladet.

Han sikter til det som skjedde i forrige uke, da USA forkynte at landet allerede innen 15. januar trekker om lag halvparten av sin styrke ut av Afghanistan.

Trump trosset en advarsel fra forsvarsminister Mark Esper, som også ble sparket like etterpå.

Bladet fra munnen

Den amerikanske beslutningen gjorde at Stoltenberg sendte ut en kunngjøring der han advarte mot for tidlig tilbaketrekning, minnet om hva NATO-landene hadde vært enige om, og sa at han forventet at alle NATO-allierte ville stå inne for sine forpliktelser. Men det hjalp ikke.

- Nå tar Stoltenberg bladet fra munnen, sier oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier.

Denne gang var Stoltenberg nødt til å si ifra, oppgir kilder som kjenner NATO fra innsida.

KAN BLI KAOS: President Donald Trump tapte årets valgkamp mot utfordrer Joe Biden. Men hvor mye kaos kan han skape, før han må forlate Det hvite hus den 20. januar 2021? VIDEO: AP Vis mer

- Det har vært enighet i NATO om å gå inn i Afghanistan sammen, og gå ut sammen som allianse. Bryter USA ut og går ut alene, bryter USA også med konsensusen som de har vært en del av siden NATO gikk inn i Afghanistan, til støtte for nettopp USA, sier en kilde.

- Vi må hindre at Afghanistan igjen blir en trygg havn for terrorister, har vært Stoltenbergs budskap. Nå svekker USA prosjektet. Derfor måtte Stoltenberg gå ut mot NATOs største og viktigste allierte, USA.

GOD START: President Donald Trump tar imot NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Det hvite hus 12. april 2017. Etter møtet kalte Trump NATO «our great alliance». Foto: Evan Vucci/AP
GOD START: President Donald Trump tar imot NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Det hvite hus 12. april 2017. Etter møtet kalte Trump NATO «our great alliance». Foto: Evan Vucci/AP Vis mer

Den amerikanske tilbaketrekningen representerer et dramatisk veiskille i NATOs engasjement i Afghanistan. På et møte med NATOs parlamentarikerforsamling i dag gjentok Stoltenberg at NATO blir i landet. Men han sa samtidig at NATO på sitt forsvarsministermøte i februar må drøfte sin framtid i Afghanistan:

- Vi står overfor et vanskelig valg. Enten å bli - og betale den prisen fortsatt militært engasjement koster. Eller gå ut - og risikere at det vi har oppnådd, går tapt. Og at fredsprosessen stopper opp, sa Stoltenberg.

En brysom mann

USA står fortsatt for mesteparten av NATOs utgifter og har under Trump økt sitt militære nærvær i Europa. Men Trump har gjennom sin tid som USAs president, skremt og provosert sine allierte i NATO en rekke ganger og skapt tvil om USA står ved sine NATO-forpliktelser.

Før han ble valgt, uttalte Trump at NATO var utdatert og ikke gjort nok for å bekjempe terror. Etter et møte med Stoltenberg i Det hvite hus snakket Trump om «our great alliance». Men på sitt første NATO-toppmøte i Brussel i mai 2017 holdt han en tordentale foran sjokkerte europeiske toppledere, der han anklaget landene som ikke hadde nådd målet om 2 prosent av BNP til forsvar, for nærmest å «skylde» USA penger. Trump brukte ikke anledningen til å forsikre om USAs NATO-forpliktelser.

Stoltenberg tonet ned opptrinnet, og viste til at Trump talte ved minnesmerket for 11. september, som er et minnesmerke over NATOs artikkel fem.

- Han har en annen form enn det vi er vant til. Så er jeg enig med ham når det gjelder forsvarsutgifter, sa Stoltenberg til pressen.

Refset og truet

G7-møtet i Canada i juni – et møte mellom lederne for verdens største økonomier - endte med twitterkrig og utskjelling mellom NATO-allierte, blant annet om verdenshandel. Før toppmøtet i Brussel i 2018 jobbet Stoltenberg på spreng for å unngå sprekk også i NATO. Han henviste til at det også tidligere hadde vært uenighet mellom NATO-allierte.

- Min oppgave er nå å fokusere på NATOs kjerneoppgave, vår felles sikkerhet, sa Stoltenberg til Dagbladet i juni 2018.

Men allerede under et frokostmøte med Jens Stoltenberg startet Trump den verbale krigen, først og fremst mot Tyskland. Midt under toppmøtet truet Trump med å forlate NATO dersom de europeiske landene ikke nådde 2-prosentmålet raskt. Innlegget førte til krisestemning, nye runder og forsinkelser. Alle landene hadde økt sine forsvarsbudsjetter og flere hadde nådd 2-prosentmålet, kunne Stoltenberg fortelle. Etterpå oppsummerte Trump på en pressekonferanse at pengene nå strømmet inn, etter at han hadde sagt fra.

Diplomater som var til stede, mener toppmøtet kunne ha endt ille uten Stoltenbergs lederskap. Stoltenberg selv avdramatiserte, og mente Trumps utbrudd og direkte diskusjoner gjorde NATO sterkere.

Varslet ingen

Uten forvarsel besluttet Trump så i begynnelsen av oktober i fjor å trekke ut styrker fra Nord-Syria. Kurdisk milits som hadde slåss mot IS sammen med amerikanerne, ble overlatt til Tyrkia, som rykket inn i vakuumet. NATO fordømte Tyrkias krigføring.

Stoltenberg erkjente alvorlig uenighet i alliansen om håndteringen av situasjonen i Syria. Han minnet om kampen mot IS var årsaken til at de allierte, også USA, gikk inn.

Han slo fast at selv om det fysiske kalifatet ikke lenger eksisterte, var IS fortsatt en reell trussel, i Syria og i Irak.

- Og de er i Afghanistan. Vi må i alle fall sikre at det kalifatet de mistet i Syria, ikke gjenoppstår i Afghanistan, sa Stoltenberg til pressen under forsvarsministermøtet i oktober i fjor.

Før toppmøtet i London i desember i fjor gikk den franske presidenten Emmanuel Macron ut med oppsiktsvekkende kritikk av NATOs funksjonsmåte.

Han kalte NATO «hjernedød», og viste ikke minst til USAs manøvrer uten NATO-konsultasjoner og koordinering. Han fikk beskjed om USAs tilbaketrekking fra Syria via Twitter.

Selve møtet gikk roligere enn fryktet. Trump mente Macrons uttalelse var ondsinnet, og skrøt av Stoltenberg.

Svekker kamp mot terror

Uten å varsle allierte likviderte USA i januar i år en av Irans fremste militære ledere, Qasem Soleimani. Etter iranske missilangrep mot Irak trakk flere NATO-land seg fra opplærings- og stabiliseringsoppdrag i Irak.

Eksperter mente USAs handlinger svekket kampen mot terror. Også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) erkjente at kampen mot terror ble satt tilbake av USAs angrep

SPENT: Iranere fyller gatene i Teheran etter at militærlederen Qasem Soleimani ble drept av USA. Foto: Atta Kenare/ AFP
SPENT: Iranere fyller gatene i Teheran etter at militærlederen Qasem Soleimani ble drept av USA. Foto: Atta Kenare/ AFP Vis mer

Nå, på vei ut av Det hvite hus, trekker Trump ut styrker fra Irak og Afghanistan, uten forhåndsdrøfting med allierte.

I Afghanistan vil det bli om lag 2500 amerikanske soldater tilbake. Eksperter på sikkerhetspolitikk og NATO-operasjoner er samstemte: Trumps siste manøver er en gavepakke til Taliban og innebærer en svekkelse av NATOs kamp mot terror.

REISER HJEM: Amerikanske soldater blir beordret hjem fra Afghanistan av president Donald Trump. Video: AP Vis mer

NATO er, etter at den militære operasjonen ble avsluttet i 2014, i Afghanistan for å bistå og lære opp afghanske sikkerhetsstyrker.

Trump har hele tiden ønsket å trekke amerikanske styrker hjem, og fikk i fjor til en avtale med Taliban. Nå pågår forhandlinger mellom Taliban og den afghanske regjeringen, som NATO støtter. Men ifølge den sparkede Mark Esper var ikke betingelsene til stede for å trekke ut amerikanske styrker nå.

Svekket kampevne

NUPIs Karsten Friis mener Stoltenberg har håndtert Trump på en imponerende måte.

- Men nå skaper USA utfordringer for sine allierte, som er ganske avhengige av USA for sine styrkebidrag i Afghanistan. Logistikk, fly- og helikopterstøtte, og medisinsk personell er noe av det amerikanerne stiller med, som allierte drar nytte av. Et svekket USA og NATO i Afghanistan betyr selvsagt også mindre kampevne. Det kan skapes maktvakuum som IS og andre terrorgrupper kan utnytte.

NATO-EKSPERT: Karsten Friis er leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI. Foto: NUPI
NATO-EKSPERT: Karsten Friis er leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI. Foto: NUPI Vis mer

En for rask amerikansk styrkereduksjon kan dermed svekke kampen mot internasjonal terror, og i verste fall tvinge fram et nytt og større engasjement seinere, slik som skjedde i Irak, sier Friis.

Tormod Heier mener Stoltenberg nå kan snakke rett ut fordi det er mindre som står på spill for generalsekretæren siden Trump er på vei ut.

- Dermed trenger ikke Stoltenberg lenger å frykte hans reaksjon. Joe Biden vil legge vekt på bred forankring i alliansen.

- Stoltenberg må berolige

- Det andre er at USA, nok en gang, foretar en tilbaketrekning uten å konsultere sine allierte. Det samme skjedde da USA foretok en dramatisk og ukontrollert tilbaketrekking fra Nord-Syria høsten 2019, uten å varsle sine britiske og franske allierte i området, sier Heier og fortsetter:

- Denne gangen må Stoltenberg berolige andre NATO-land som har stått skulder ved skulder med USA i Afghanistan, og understreke at NATO forventer en så ordnet og forutsigbar tilbaketrekning som mulig. Det viktigste for NATO er jo at de etter 20 år i en vedvarende hengemyr kommer seg ut på en ryddig, verdig og forutsigbar måte.

Heier sier at de andre landene som deltar i operasjonen i Afghanistan, er helt avhengige av USAs støtte. Dette gjelder særlig støtten fra amerikanske spesialstyrker, jagerfly og missiler, men også logistikk, vedlikehold, sanitet og etterretningsstøtte. Derfor tror han de andre NATO-landene nå vil ønske å trekke seg ut, fordi de ikke kan understøtte egne styrker i området uten USA.

MÅ BEROLIGE: Oberstløytnant og professer ved Forsvarets høgskole Tormod Heier sier det var nødvendig for NATO-sjef Jens Stoltenberg å gå ut og berolige andre NATO-land etter at USA varslet halvering av sine styrker i Afghanistan. Foto: Forsvarets høgskole.
MÅ BEROLIGE: Oberstløytnant og professer ved Forsvarets høgskole Tormod Heier sier det var nødvendig for NATO-sjef Jens Stoltenberg å gå ut og berolige andre NATO-land etter at USA varslet halvering av sine styrker i Afghanistan. Foto: Forsvarets høgskole. Vis mer

- Gavepakke til Taliban

Heier mener også USAs tilbaketrekning bidrar til å svekke forhandlingsmakten til USA ovenfor Taliban.

- Også den USA-ledede koalisjonen i krigen mot terror vil lide under dette, selv om cirka 2 500 soldater vi bli værende.

SELVMORDSANGREP: Amerikanske styrker på åstedet etter et selvmordsangrep i Kandahar i Afghanistan i 2017. Nå vil USA trekke halvparten av sine 5000 soldater hjem. NATO-sjef Jens Stoltenberg mener tilbaketrekningen kommer for tidlig. Foto: Ahmad Nadeem/Reuters
SELVMORDSANGREP: Amerikanske styrker på åstedet etter et selvmordsangrep i Kandahar i Afghanistan i 2017. Nå vil USA trekke halvparten av sine 5000 soldater hjem. NATO-sjef Jens Stoltenberg mener tilbaketrekningen kommer for tidlig. Foto: Ahmad Nadeem/Reuters Vis mer

- USA har alltid ønsket å forhandle ut fra styrke, men nå slår de beina under forhandlingene. Taliban har økt volden for å styrke sin forhandlingsposisjon. Derfor er denne amerikanske tilbaketrekkingen en gavepakke for Taliban.

- Taliban har i det siste økt volden for å styrke sin forhandlingsposisjon. Verdens største militærmakt taper nok en gang mot en militært underlegen motstander. Det er en ydmykende tilbaketrekning etter USAs lengste krig gjennom tidene. Drømmen om nasjonsbygging og spredning av vestlige verdier til Afghanistan er definitivt forlatt. USA velger å sette igjen 2 500 spesialstyrker, og mener vel det er tilstrekkelig til å slå ut voksende IS-grupper, som har en mer radikal og global agenda, sier Heier.

Stolte på USA

Dagbladet spurte Stoltenberg om han, etter at USA hadde trukket styrket styrker ut av Syria, fryktet at USA ville gjøre det samme i Afghanistan. Stoltenberg sa at situasjonen i Syria og i Afghanistan ikke kunne sammenliknes.

- Vi er i Afghanistan som direkte resultat av angrepet på USA 11. september i 2001. Vi har vært der fordi vi var enige om å handle etter artikkel fem. USA har slått fast, igjen og igjen, at de er forpliktet på oppdraget, og at de blir værende i Afghanistan. Det har de også gjentatt på dette møtet.

BESØKTE KABUL. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på besøk i Kabul i februar sammen med USAs nå sparkede forsvarsminister, Mark Esper ( til venstre) og Afghanistans president Ashraf Ghani til høyre for Stoltenberg. Foto: Mohammad Ismail /Reuters
BESØKTE KABUL. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på besøk i Kabul i februar sammen med USAs nå sparkede forsvarsminister, Mark Esper ( til venstre) og Afghanistans president Ashraf Ghani til høyre for Stoltenberg. Foto: Mohammad Ismail /Reuters Vis mer

- Vi gikk inn sammen, vi har tatt beslutninger sammen om vårt nærvær der, og når tidspunktet er riktig, vil vi gå ut. Hvis vi forlater Afghanistan for tidlig, kan prisen bli veldig høy. Da vil det afghanske folk lide under et nytt Taliban-regime, og vi vil lide i, og vi vil tape i vår felles kamp mot IS. Vi fortsetter å tilpasse oppdraget og gjøre nødvendige endringer. Men vi står ved oppdraget, og USA har slått fast at de står ved sine forpliktelser, svarte Stoltenberg.

Men nå har altså USA under Donald Trumps kommando brutt med denne enigheten.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer