Derfor trosset kapteinen kontrolltårnet

Her er de 5 teoriene om dødsstyrten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Kapteinen om bord på flyet Tu-154, Arkadiusz Protasiuk (36), var en merittert og erfaren pilot, med over 1900 flytimer.

Likevel er det tobarnsfaren fra byen Olkusz i det sørlige Polen, som nå pekes ut som syndebukken, og den som får skylda for at i alt 96 mennesker omkom i lørdagens flystyrt.

Men før resultatene fra flyets ferd- og taleregistrator foreligger blir det meste rene spekulasjoner. Her er en oversikt teoriene om hva som forårsaket flystyrten som utraderte Polens politiske og religiøse elite.

Kapteinen har skylda50 kilometer fra Smolensk var kapteinen Protasiuk i kontakt med kontrolltårnet.

Morgentåka lå som et tjukt teppe over flyplassen og ga dårlig sikt. Skylaget skal ha ligget så lavt som 18 meter over rullebanen. For at fly av typen the Tu-154M skal lande bør skyene ligge minst 80-100 meter over bakken og sikten være på 1 kilometer.

Det store spørsmålet er derfor hvorfor piloten bestemte seg for å gå inn for landing.

Tre mislykkede landingsforsøk skal den 36 år gamle piloten ha gjort, før han fikk beskjed fra flygelderne i den russiske byen Smolensk om å sette kursen mot en annen flyplass på grunn av det dårlige været. Kontrolltårnet anbefalte kapteinen å lande i Moskva eller Minsk.

Men Protasiuk skal ha svart:

- Dersom jeg har nok drivstoff, tar jeg en runde og drar til en annen flyplass. Hvis ikke, lander jeg her, sier Pavel Pljusnin, flygelederen som hadde kontakt med piloten inntil den fatale krasjen, til russiske lifenews.ru.

I russiske medier er det kommet ubekreftede meldinger om at kapteinen hadde dumpet drivstoff i et forsøk på å gjøre det enklere å lande.

1,5 kilometer fra flyplassen begynte flyet å miste høyde, og responderte ikke på kontrolltårnets beskjeder om at de burde følge den anbefalte landingskurven og fly horisontalt. Flyet skal ha ligget minst 70 meter under den anbefalte høyden.

Pljusnin forteller at han hadde forbindelse med kapteinen lenge, men at han ikke vet hvorfor mannskapet plutselig sluttet å svare på beskjedene og ikke oppga flyets høyde.

SpråkproblemerEn av årsakene kan ha vært språkproblemer.

UTPEKES SOM SYNDEBUKK: Kaptein Arkadiusz Protasiuk ser ut til å bli utpekt som syndebukk. Men ingen kjenner foreløpig årsaken til hvorfor han ignorerte flytårnet. Foto: EPA/Polish Air Force/SCANPIX
UTPEKES SOM SYNDEBUKK: Kaptein Arkadiusz Protasiuk ser ut til å bli utpekt som syndebukk. Men ingen kjenner foreløpig årsaken til hvorfor han ignorerte flytårnet. Foto: EPA/Polish Air Force/SCANPIX Vis mer

På spørsmål fra Lifenews.ru om hvorfor flygelederen tror mannskapet sluttet å respondere, sier Pljusnin:

- Vel, hva vet jeg? Fordi de ikke snakker russisk flytende.

- Var ingen av mannskapet om bord russisk?

- De snakket russisk, men tallene er ganske vanskelig, sier han.

Flygesjef Tomas Hesthammer i Norwegian sier til Dagbladet at han reagerer på at russisk i det hele tatt ble brukt, siden engelsk er det internasjonale språket innen luftfart.

- Men siden dette var en russisk militær flyplass, der det trolig ikke er tillatt med sivil trafikk, må man nok regne med at det brukes russisk, sier Hesthammer.

Han tror opplysningene om språkproblemer kan stemme, men at selve årsaken til ulykken enten ligger i de ubekreftede meldingene om at flyet skal ha dumpet drivstoff, eller at mannskapet skal ha blitt utsatt for press.

Press fra presidentenPresident Kaczynski og det høytstående følget med blant annet stabssjefen, hærsjefen og sentralbanksjefen var lørdag på vei til Katynskogen for å markere 70 års dagen for den sovjetiske massakren av 20 000 polske offiserer.

Den symboltunge markeringen kan ha gjort at presidenten la ekstra press på kapteinen om å gjennomføre landingen som planlagt - tross advarslene fra kontrolltårnet.

- Jeg er ganske sikker på at de har hatt et hardt press fra presidenten eller de militære lederne om å lande flyet, sier Hesthammer.

I 2008 ble en pilot, som skulle fly Kaczynski til Tbilisi, regelrett skjelt ut av presidenten, da han nektet å lande i den georgiske hovedstaden.

Piloten ble beskyldt for å være feig, og ble avskjediget.

LANDESORG: Warszawas innbyggere sørger foran inngangen til presidentpalasset. Foto: EPA/GRZEGORZ JAKUBOWSKI/SCANPIX
LANDESORG: Warszawas innbyggere sørger foran inngangen til presidentpalasset. Foto: EPA/GRZEGORZ JAKUBOWSKI/SCANPIX Vis mer

Annet landingssystem
En fjerde teori er at forskjellige elektroniske landingssystemer kan ha forårsaket en feil som medvirket til havariet.

De aller fleste flyplasser i Vesten har landingssystemet ILS (Instrument landing system).

Ved hjelp av ulike radiofyr og noen ganger kraftige lysmaster ledes flyet til rullebanen slik at det kan landet under dårlig sikt og meteorologiske forhold.

Men som den tidligere polske militære flygeren Mikhal Fisher påpeker overfor nyhetsnettstedet rt.com har russerne et annet system.

- I Sovjetunionen og Russland bruker de et eget landingssystem som kalles PRMG. Det fungerer nesten på nøyaktig samme måte som det internasjonale ILS. Men de to er ikke kompatible, forklarer Fisher.

- Presidentflyet var modifisert til å bruke ILS til tross for at det er bygget i Sovjetunionen. Dette fordi flyet hovedsakeklig flyr til flyplasser med ILS, sier han til rt.com.

Teknisk sviktSelv om russiske etterforskere så langt har utelukket at teknisk svikt kan være ulykkesårsaken, er det også tidligere blitt stilt spørsmål ved de 20 år gamle flyene som den polske presidenten disponerte.

I 2008 skal det blant annet vært et par tilfeller, der blant annet en avgang fra Mongolia ble utsatt på grunn av problemer med flyets styremekanisme, ifølge BBC.

I desember 2009 gjennomgikk flyet en større overhaling, og Alekseij Gusev som hadde ansvaret for vedlikeholdet, ga forsikringer på polsk fjernsyn om at flyet ikke skulle ha tekniske problemer.

Ifølge et polsk forsvarsmagasin fulgte det med en fem års garanti, eller 7500 timers flytid-garanti, med på reparasjonen. Flyet krasjet etter 138 flytimer.

PÅ FORSIDENE: Dagen etter krasjen som utraderte Polens politiske elite, hadde avisene spesialutgaver for å minnes de døde.  Foto: EPA/MACIEJ CHMIEL/SCANPIX
PÅ FORSIDENE: Dagen etter krasjen som utraderte Polens politiske elite, hadde avisene spesialutgaver for å minnes de døde. Foto: EPA/MACIEJ CHMIEL/SCANPIX Vis mer