SNIPP SNAPP SNUTE: I dag avslutter Kai Eide (61) jobben som FNs spesialutsending til Afghanistan etter to år med ansvaret med verdenssamfunnets innsats i det skakkjørte landet. Han snakker ut om blodslitet i dette eksklusive intervjuet med Dagbladet. Foto: AP/Gemunu Amarasinghe/SCANPIX
SNIPP SNAPP SNUTE: I dag avslutter Kai Eide (61) jobben som FNs spesialutsending til Afghanistan etter to år med ansvaret med verdenssamfunnets innsats i det skakkjørte landet. Han snakker ut om blodslitet i dette eksklusive intervjuet med Dagbladet. Foto: AP/Gemunu Amarasinghe/SCANPIXVis mer

Derfor truet han med å gå av som FN-sjef

Kai Eide snakker ut om to års blodslit i motvind uten lykkes i Afghanistan. Og om katastrofen de unngikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): I dag går Kai Eide (61) av som FNs spesialutsending til Afghanistan etter to år i en av verdens hardeste internasjonale stillinger. Situasjonen i Afghanistan er forverret. Det internasjonale samfunnet har ikke lykkes med oppdraget han ble satt til å lede. Og det finnes få klare tegn på at arvtageren, svenske Staffan de Mistura, vil få det lettere.

Men i dag kan Eide avsløre overfor Dagbladet at hans tid som FNs toppleder i Afghanistan kunne ha endt mye tidligere. Da vagbråket i Afghanistan toppet seg i fjor høst, der blant andre Eides nestkommanderende Peter Galbraith kom med kraftige beskyldninger mot sin egen sjef, truet nordmannen med å gå av med umiddelbar virkning hvis ikke hans linje ble fulgt fullt ut.

- En ting jeg ikke har sagt før, er at jeg satte min stilling inn på et tidspunkt. Jeg gjorde det klart at dersom ikke den afghanske konstitusjonen ble respektert til punkt og prikke så måtte jeg forlate min stilling.  Hele min holdning til valgprosessen var basert på respekten for det lovverket som lå der. Og det tilsa at valgkommisjonen og klagekommisjonen måtte få gjennomføre sine undersøkelser uten at vi eller andre blandet oss inn, sier Eide.

- Hvem ga du dette ultimatumet til?  

- Det vil jeg ikke si nå, men det var en helt avgjørende fase i valgprosessen. Denne var under press fra mange kanter. Og jeg la hele min tyngde bak det å følge lovverket og konstitusjonen.  

- Kunne blitt katastrofaltMen begivenhetene kan gi et hint om hvem som mottok ultimatumet. Både FNs generalsekretær Ban Ki-moon og Obama-administrasjonen gikk offentlig ut med sin fulle støtte til Eide. Peter Galbraith fikk sparken, og det er senere avslørt at han planla kupp og ønsket hjemlandets støtte til dette. 

Afghanistans president Hamid Karzai bøyde seg for valgkommisjonens konklusjon om omfattende fusk, og tillot en ny valgrunde i landet. Denne ble forøvrig aldri avholdt, da opposisjonskandidaten Abdullah Abdullah trakk sitt presidentkandidatur.

Eide sier han fryktet at bråket ville bli katastrofal for utviklingen i Afghanistan.

- Vi var i en situasjon som kunne føre til betydelig uro i landet. Jeg måtte sette foten ned og si at hvis ikke alle følger de reglene som ligger der, og aksepterer disse fullt og helt, så må jeg ta konsekvensen av det og gå av. Heldigvis så skjedde det da ikke. Jeg mener måten jeg og vi håndterte dette på, hvor vi var under et enormt press, var den eneste måten å unngå at landet hadde sunket ned i enda større ustabilitet og uro enn vi har nå, sier han til Dagbladet.

Ble storkonflikt- Dette kostet deg ditt mangeårige vennskap med Peter Galbraith, som fikk sparken?

SJELDEN PAUSE: Kai Eide stjeler tre kvarter fra den hektiske timeplanen for å svømme i bassenget til hotell Serena tidlig i perioden som spesialutsending. Hverdagen i Afghanistan har krevd all energi, innrømmer han. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
SJELDEN PAUSE: Kai Eide stjeler tre kvarter fra den hektiske timeplanen for å svømme i bassenget til hotell Serena tidlig i perioden som spesialutsending. Hverdagen i Afghanistan har krevd all energi, innrømmer han. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet Vis mer

- Nei, vi var ikke nære venner. Det vennskapet har vært sterkt overdrevet i media. Jeg var jo i mot hans utnevnelse i fra begynnelsen av. Det var FNs generalsekretær sjøl som personlig stod for det valget.

- Kostet konflikten?

- Klart det kostet mye krefter. Og det kostet oss i form av at vi ikke kunne bruke mer energi på andre utfordringer. Det ble jo ikke bare en konflikt mellom meg og ham, men det skjerpet ytterligere en konflikt mellom det internasjonale samfunnet og den afghanske regjeringen. Så det var en alvorlig sak. Men jeg mener at hadde jeg ikke fulgt den kursen jeg gjorde så bestemt, så ville dette landet ha opplevd langt større uro enn det gjør, sier Eide.

Karzai trosser EideValgbråket er ikke over i Afghanistan. President Hamid Karzai underskrev nylig et dekret som gir ham myndighet til å utnevne alle fem medlemmer av valgklagekommisjonen. Det var nettopp denne kommisjonen som avslørte valgfusket i fjorårets presidentvalg.

Dette blir sett på som et løftebrudd overfor Kai Eide, som skal ha avtalt med Karzai at to av de fem kommisjonsmedlemmene skulle være internasjonale medlemmer utnevnt av FN. Først nå er Eide villig til å diskutere saken offentlig.

- Jeg vil ikke kalle det et løftebrudd. Men det dekreet har vært bakgrunnen for at jeg har forhandlet med presidenten hyppig gjennom de siste ti dagene. Vi har fremmet forslag som jeg mener er helt rimelige. Jeg mener de forslagene er såpass rimelige at de burde vært imøtegått. Men vi er ikke helt der ennå, sier Eide.

Lurt av presidenten?- Er dette Karzai som vil vise deg hvem som bestemmer, nå som du går av?

- Klart, det kan godt hende det er et element av det. Men det han også vet er at jeg ikke uttaler meg på egne vegne her, men at jeg uttaler på vegne av det internasjonale samfunnet. De blir jo her selv om jeg drar.

- Føler du deg lurt?

- La meg si det sånn — han er ved sin fulle rett. Men det burde vært konsultasjoner rundt det før det ble undertegnet. Det bidro til å låse en situasjon som er uheldig. Og nå er det ikke bare vi i det internasjonale samfunnet som har motforestillinger, men mange afghanere i parlamentet som har store motforestillinger mot det. Og den debatten vil bare bli mer intens i tiden fremover, svarer han.

UENIGE: Avsløringene om valgfusk ved presidentvalget i august i fjor har skapt et politisk vakuum som fremdeles hindrer fremgang, mener Eide. Og selv om tonen har vært god, har uenighetene vært store mellom han og president Karzai. Foto: AFP/SHAH MARAI/Scanpix
UENIGE: Avsløringene om valgfusk ved presidentvalget i august i fjor har skapt et politisk vakuum som fremdeles hindrer fremgang, mener Eide. Og selv om tonen har vært god, har uenighetene vært store mellom han og president Karzai. Foto: AFP/SHAH MARAI/Scanpix Vis mer

Siste møte i dagEide har ikke gitt opp. Jobben er ikke over før det siste møtet med Karzai i dag. Der vil han kjempe en siste gang.

- Det dreier seg om en reform av valgkommisjonen, som må ha en troverdighet i alle deler av det politiske landskapet. Det dreier seg om denne klagekommisjonen som han har foreslått kun skal bestå av afghanere, hvor jeg ikke er enig. Så har du et par andre spørsmål som har å gjøre med å kunne diskvalifisere kandidater, sier Eide.

- Det er viktige spørsmål som vil avgjøre omfanget av internasjonal støtte til valget. Jeg håper fortsatt vi kan komme frem til en løsning, sier han.

Tikk, takkOg det haster. I et intervju med Dagbladet for snart fem måneder gjorde FN-toppen det klart at han i likhet med ISAF-general Stanley McChrystal mener radikale endringer må skje i landet innen tolv måneder hvis verdenssamfunnet skal ha håp om å lykkes i Afghanistan. Han ser ikke at disse endringene er i nærheten av å skje.

- Jeg er bekymret når det gjelder hvilken vei utviklingen går. Jeg har sagt før at 2010 kommer til å bli avgjørende. Men det krever at det mobiliseres politisk energi. Og jeg ser ikke til nå at den energien mobiliseres i tilstrekkelig grad, sier Eide.

Valgkrisen får mye av skylda. Det politiske vakuumet som oppstod i uroen, har vedvart. Og da står utviklingen på stedet hvil.

- Valgprosessen var utrolig vanskelig. Den har sugd politisk energi ut fra så mange andre spørsmål som har ligget og ventet på oppmerksomhet. Og det har tatt oppmerksomhet bort fra en helt nødvendig reformprosess. Det har tatt mye lenger tid enn det vi hadde forventet, og forholdet mitt til Karzai? Vel diskusjonene har vært vanskelige. Ikke minst med å overtale ham til en ny valgrunde. Det var en særdeles vanskelig prosess, sier Eide.

Liten bevegelseOg fremdeles er det valget som henger igjen.

- Jeg hadde håpet at vi ville ha en slagkraftig regjering på plass ganske raskt. Men det har ikke skjedd. Vi har tapt veldig verdifull tid. Og det politiske vakuumet vi har hatt har på mange måter fortsatt, og jeg ser ikke at vi er ute av den fasen ennå. Når vi da sier at 2010 blir avgjørende, så tikker klokka nå veldig fort. Jeg ser ikke at grunnleggende trender endrer seg ennå. Og den politiske energien må først og fremst komme fra afghansk side. Jeg ser ikke at vi i løpet av de siste månendene har beveget oss i den retningen, fastslår han.

FIKK SPARKEN: Eides nestkommanderende, amerikaneren Peter Galbraith, fikk sparken etter at han røk uklar med nordmannen i kjølvannet av presidentvalget. Det skulle vise seg at amerikaneren hadde planer om å kuppe valgprosessen i Afghanistan, og når det gikk skeis, ville han ta Eide med seg i dragsuget. Foto:AFP/DDP/JOERG KOCH/Scanpix
FIKK SPARKEN: Eides nestkommanderende, amerikaneren Peter Galbraith, fikk sparken etter at han røk uklar med nordmannen i kjølvannet av presidentvalget. Det skulle vise seg at amerikaneren hadde planer om å kuppe valgprosessen i Afghanistan, og når det gikk skeis, ville han ta Eide med seg i dragsuget. Foto:AFP/DDP/JOERG KOCH/Scanpix Vis mer

Men Eide legger ikke med dette skylda på president Hamid Karzai eller et famlende svakt og korrupt afghansk demokrati. Ansvaret må deles på mange.

- Man kommer ikke utenom Karzais påstand om at det var innblanding utenfra i valgprosessen. Og det er helt riktig. Man kan ikke benekte at det var internasjonale aktører som på en utilbørlig måte forsøkte å påvirke den prosessen. Det skadet også valgprosessen, og skapte et dårlig klima mellom afghanske myndigheter og deler av det internasjonale samfunnet. Den skadevirkningen som ble påført da, sliter vi fortsatt med, sier han.

Har lykkes med noe- Men det må være noe du har lykkes med?

- Ja, det er fire-fem ting jeg vil nevne, starter Eide.  

- Jeg tror FN har gjenopprettet rollen som hovedsamtalepartner overfor afghanske myndigheter. Og det har skjedd ved at alle de store internasjonale aktørene er grunnleggende enige i alle viktige politiske spørsmål.

- Det andre er at vi har bedret samarbeids- og koordineringsstrukturene. Men for at de skal fungere fullt ut må man ha substans å fylle strukturene med. Men prioriteringene på sivil side er satt mye klarere enn før. Og det har skjedd disse siste to årene, sier han.

Refset USAEide er også veldig tilfreds med utviklingen når det gjelder sivile tap.

- Den offensiven jeg har vist og som FN har vist det siste halvannet året tror jeg har vært klart avgjørende. Og det bekrefter mange av mine kolleger her.  

SLAPP FRI: Journaliststudent Sayed Pervez Kambaksh satt fengslet med dødstraff i Balkh, men ble smuglet ut av Afghanistan takket være Eide og FN. Kambaksh ble dømt til døden for å ha lastet ned en rapport om kvinners rettigheter.
Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
SLAPP FRI: Journaliststudent Sayed Pervez Kambaksh satt fengslet med dødstraff i Balkh, men ble smuglet ut av Afghanistan takket være Eide og FN. Kambaksh ble dømt til døden for å ha lastet ned en rapport om kvinners rettigheter. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet Vis mer

- Du kom tidlig med en uvanlig krass refselse av amerikanerne da de med feiltagelse drepte en mengde sivile i en aksjon?  

- Ja, det vakte oppsikt. I den hendelsen var det 92 mennesker som mistet livet i den vestre delen av Afghanistan, og jeg tror den offensiven vi viste overfor USA og NATO der var et vendepunkt. Og det var viktig, sier Eide.

- Og det er en del andre menneskerettighetssaker som vi har løst — blant annet frigivelsen av den dødsdømte journaliststudenten Sayed Pervez Kambaksh, fortsetter han.

Vil forhandle med TalibanEide trekker også frem hans forhandlingsvilje som et moment han har fått gjennomslag for.

- Forsoningspolitikken var veldig omstridt i det internasjonale miljøet da jeg kom hit. Jeg har hele tiden stått fast på at det er ingen vei utenom en politisk forsoningsprosess. Jeg ble møtt med stor motstand den gangen. I dag er det enighet om at det er veien å gå. Vi må snakke med Taliban, sier han.

Tredoblet budsjettetDen siste suksessen Eide ønsker å trekke frem er at budsjettet til FN-misjonen i Afghanistan har gått i fra 75 millioner kroner til 240 millioner kroner på to år.

- Det er en økning man aldri har sett i en politisk FN-misjon, og reflekterer den tillit det internasjonale samfunnet har hatt til meg, sier han.  

Kjempet i motvindMen disse suksessene overskygges av en helhet som er langt i fra lys. Tvert om mener Eide mye har gått galt, uten at han har maktet å snu de negative trendene.

- Man kan ikke komme bort ifra at mange hovedtrender har gått i gal retning. Sånn har virkeligheten vært her. Jeg har jobbet to år i motvind, hvor sikkerhetssituasjonen har blitt stadig dårligere, forargelsen hos internasjonale aktører har blitt større, spenningen mellom afghanske myndigheter og det internasjonale samfunnet har vært stor, og det er klart at det gjør arbeidsvilkårene veldig vanskelige, og svekker muligheten for resultater.

- Føler du deg skyldig?
 

TRAGEDIE: Kai Eide taler under minnetjenesten til to av de fem som ble drept da terrorister angrep et gjestehus i Kabul der FN-ansatte bodde. Å ha sikkerhetsansvaret for så mange medarbeidere har gått inn på ham, medgir Eide. Foto: REUTERS/Oleg Popov/Scanpix
TRAGEDIE: Kai Eide taler under minnetjenesten til to av de fem som ble drept da terrorister angrep et gjestehus i Kabul der FN-ansatte bodde. Å ha sikkerhetsansvaret for så mange medarbeidere har gått inn på ham, medgir Eide. Foto: REUTERS/Oleg Popov/Scanpix Vis mer

- Jeg mener det er krefter som er så store at du ikke kan makte å stå i mot dem. Og de ligger også utenfor din rekkevidde slik at du ikke klarer å korrigere dem.  

- Hvilke krefter?

- Det er flere krefter — konflikten i seg selv, som er blitt mer omfattende og krever enorm oppmerksomhet. Det andre er et fortsatt fragmentert afghansk politisk lederskap. Og et politisk tomrom som har vært her for lenge. Når en jobber i et sånt tomrom er det vanskelig å sette en kurs. Og det blir enda vanskeligere når landet er i konflikt.  

Mangler folkEide peker også på et annet problem. Et problem som bare har vokst for FN de siste årene.

- Jeg skulle ønske at vi i FN hadde hatt større ressurser i form av mennesker. Vi har et betydelig budsjett, men sliter med et utrolig rekrutteringsproblem. Det er et problem for hele FN, men vi merker det ekstra godt på grunn av sikkerhetsutfordringene. Hadde vi hatt større menneskeressurser, så hadde vi kunnet utført mer, mener han.

Mistet fem medarbeidereSikkerheten har vært en stor utfordring som Kai Eide har hatt ansvaret for. FNs misjon i Afghanistan, UNAMA, sysselsetter omlag 1000 mennesker. Flere hundre av disse er internasjonale og spesielt utsatt for angrep. Det fikk Eide og UNAMA merke 28. oktober i fjor da terrorister slo til mot et gjestehus i Kabul og drepte fem FN-arbeidere.

- Jeg våkner opp hver eneste dag med engstelse for at noe skal skje med dine egne, fordi jeg har ansvaret for dem. Det er alltid en tragedie når mennesker går tapt. Men jeg må si at sikkerhetsansvaret for dine egne, og det å skape en arbeidssituasjon som er akseptabel sikkerhetsmessig, det går virkelig inn på meg, sier han.

Grå og slitenSøndag forrige uke rundet Kai Eide 61 år. Han vedgår selv at han ikke er ung lenger. Og han bærer preg av å ha hatt ansvaret for å lede verdenssamfunnets innsats i et av verdens mest skakkjørte og utfordrende land, der 28 millioner mennesker skal berges fra håpløsheten.
  
- Man blir sliten. Og jeg ble ganske deprimert da jeg fikk nytt pass i UD forleden, og han som utstedte passet sa til meg  «Jeg tror ikke det er noen annen beskrivelse på din hårfarge nå enn grå», forteller Eide.  

- Føler du deg grå?  

SNAKKER UT: FNs avtroppende spesialutsending til Afghanistan Kai Eide i Kabul. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SNAKKER UT: FNs avtroppende spesialutsending til Afghanistan Kai Eide i Kabul. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Grå på skallen ja. Men det har vært slik at helt frem til i dag så har jeg vært opptatt av sentrale politiske problemstillinger. Du må forsøke å opprettholde energien. Men det er klart det er vanskelig.  

- Hadde du holdt ut et år til?  

- Nei, men det hadde jeg heller aldri tenkt meg heller. Det ser man i mitt første intervju, der jeg sa jeg hadde et to-års perspektiv. Og det tror jeg er riktig. Slitasjen blir stor både i jobben og i forhold til familien.  

Merket for livetNår han i kveld setter seg på flyet til Dubai og starter første etappe på reisen hjem til Norge er det med visshet om at Afghanistan aldri vil slippe taket.

- Jeg har vært med i internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk siden den kalde krigen, og alle endringene etter det. Men denne perioden her vil sitte i kropp og sjel mer enn noen annen. Samtidig er jeg blitt utrolig glad i dette landet. Det er ikke noe land jeg har vært i som har satt slike merker som dette.

- Hva gjør du nå?

- Jeg skal gresse. Jeg har ikke ofret en tanke på hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Jeg har ikke hatt tid.  

- Du skal vel gå på ski da, er det ikke det alle gjør når de går av? 

- Hehe. Ja, det er det. Ifølge min kone er det fortsatt godt med snø i Lommedalen. Nei, jeg ser frem til å komme hjem, men jeg vet det ikke vil ta lang tid før jeg får abstinenser, vedgår Kai Eide, nordmannen som har ledet den internasjonale innsatsen i Afghanistan de siste to årene.