TIDLIG: Velgerne bestemte seg i god tid før den intense valgkampen å stemme på Erna Solberg og Høyre. Jens Stoltenberg fikk maksimalt ut av den siste del av valgkampen, men klarte ikke å ta igjen Ernas forsprang. Ipsos MMI har analysert velgerbevegelsene før stortingsvalget i år. Her fra maktskiftet på Statsministerens kontor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
TIDLIG: Velgerne bestemte seg i god tid før den intense valgkampen å stemme på Erna Solberg og Høyre. Jens Stoltenberg fikk maksimalt ut av den siste del av valgkampen, men klarte ikke å ta igjen Ernas forsprang. Ipsos MMI har analysert velgerbevegelsene før stortingsvalget i år. Her fra maktskiftet på Statsministerens kontor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Derfor vant Erna - derfor tapte Jens

En av 10 av Ernas Solbergs velgere kom fra Ap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GOL (Dagbladet): Nesten halvparten av velgerne Høyre tok fra Ap, bestemte seg mer enn en måned før valget. Dette går fram av intervjuer med 3000 velgere Ipsos MMI foretok siste uke før valget.

Valgrapporten viser dermed at Jens Stoltenbergs kraftinnsats på tampen av valgkampen for å dra inn velgere i grenselandet Høyre/Ap, hadde begrenset betydning. Jens vant den korte valgkampen, men Erna vant den lange.

I dag er valgresultatet tema for valgforskere, kommentatorer og rødgrønne politikere på den tradisjonelle konferansen til LO-stat på Gol.  De store velgerbevegelsene skjedde før den intenste delen av valgkampen. Tre av fire av de som stemte Ap den 9. september, bestemte seg mer enn en måned før valget. Ap mistet klart flest stemmer til Høyre.

Også tre av fire av Erna Solbergs velgere bestemte seg i god tid før valgkampen. Bare 13 prosent av Høyre-velgerne bestemte seg den siste uka.

- Svært mange hadde bestemt seg tidlig, og før den korte valgkampen. Grunnlaget for Høyres fremgang ble lagt lenge før den tradisjonelle valgkampen kom i gang.

Oppnådde max Halvparten av de velgerne Høyre stjal fra Ap, hadde bestemt seg mer enn én måned før valget. Med et sånt utgangspunkt kan man kanskje si at Ap, ved å tross alt bli største parti, oppnådde maksimalt av det som var realistisk eller mulig, sier avdelingsleder i Ipsos MMI, Kristin Rogge Pran,til Dagbladet.

Her er alt om Ernas velgere:

Med en framgang på 9,6 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg var Høyre valgets store vinner.

Høy inntekt 54 prosent av Høyre-velgerne er menn. 43 prosent av Høyre-velgerne er yngre enn 40 år, og Høyre er det klart største partiet blant velgere under 40 år. 6 av 10 har fullført utdannelse på universitets- eller høyskolenivå. Det er høyere enn for velgere totalt.

4 av 10 Høyre-velgere i 2013 tilhører en husstand som har en bruttoinntekt på en million kroner eller mer. Dette er betraktelig høyere enn for velgerne totalt, og 17 prosentpoeng høyere andel enn for Ap's velgere.

Høyre har også den laveste andelen velgere med årlig husstandsinntekt på mindre enn 500 000 kroner. 68 prosent av Høyre-velgerne jobber i privat sektor, mens 54 prosent av velgere totalt gjør det. 58 prosent av Høyre-velgerne jobber heltid. Bare blant Venstre-velgere finner vi en tilsvarende høy andel heltidsarbeidere.

Helse og skole De 3000 velgerne i undersøkelsen har blitt bedt om å nevne tre saker som har vært viktige for deres partivalg. 42 prosent av Høyre-velgerne oppgir helse og eldreomsorg, 41 prosent nevner skole og utdanning, 31 prosent nevner økonomisk politikk, skatter og avgifter, 24 prosent nevner samferdsel.

Bare seks prosent oppgir miljø som viktig for partivalget, noe som er mye lavere enn for velgere totalt.

- Høyres troverdighet på helse og omsorg ble avgjørende for partivalg for nesten halvparten av velgerne til et parti som tradisjonelt ikke har vært tjent med at denne typen saker dominerer agendaen. Det illlustrerer en vellykket strategi fra Erna Solbergs side, kommenterer Rogge Pran.

Tok fra Ap 1 av 10 Høyre-velgere i årets valg stemte på Ap i 2009, mens 7 prosent stemte Frp ved forrige stortingsvalg.

Blant de som gikk fra Ap til Høyre, er 6 av 10 menn, og disse velgerne er noe yngre enn gjennomsnittet, og jobber i større grad i privat sektor enn velgere totalt. Velgerne som gikk fra Ap til Høyre, var mer opptatt av økonomisk politikk, skatter og avgifter enn de som forble Ap-velgere.

Samferdsel nevnes også som en sak som gjorde at velgere som stemte Ap i 2009, gikk til Høyre i år. 

Nesten halvparten av velgerne Høyre tok fra Ap i år, hadde bestemt seg mer enn en måned før valget. Også de som gikk fra Frp til Høyre bestemte seg tidlig: 7 av 10 bestemte seg før valgkampens intense fase.

Erna lyktes - Det er vanskelig å trekke frem én enkeltsak eller hendelse som alene avgjorde valget. Hvor mye skyldes slitasje, hvor mye skyldes dyktighet fra Høyres side? Tallene kan gi inntrykk av at valgutfallet er resultatet av et sett av omstendigheter som Høyre, og særlig Erna Solberg personlig, har lyktes svært godt med å utnytte.

Hun har hatt framgang i de fleste lag av befolkningen.  Både Erna Solberg som politiker og Høyre som parti har hatt gode målinger i lang tid før valget. Erna Solberg har hatt svært høy tillit i befolkningen de siste to årene, og Høyre har blitt målt som Norges største parti i lange perioder, sier Pran.
 
Jens' kvinnetekke Her er alt om Jens sine velgere:

54 prosent av Ap-velgerne i år er kvinner. 70 prosent av Ap-velgerne er eldre enn 40 år. Sammenlignet med Høyre sliter altså Ap noe med å appellere til de unge velgerne. 52 prosent av Ap-velgerne har utdannelse på høyskole- eller universitetsnivå, det er noe lavere enn gjennomsnittet av velgere. Blant SV-velgerne har til sammenligning 84 prosent et slikt utdanningsnivå.

Stoltenbergs velgere har noe lavere inntekt enn gjennomsnittet av velgere. Den største velgergruppa har en samlet brutto husstandsinntekt på mellom 500 000 kroner og en million.

Når det gjelder arbeidstid, ligger Ap-velgerne på snittet. 53 prosent jobber heltid, 17 prosent deltid, mens 29 prosent ikke er i lønnet arbeid.

Ap-velgere jobber gjerne i offentlig sektor. 55 prosent av Ap-velgerne jobber i stat eller kommune. Bare SV har større andel velgere i offentlig sektor.

Helse, men ikke miljø Helse og omsorg var en av Aps hovedsaker i valgkampen. Ipsos MMIs undersøkelse oppgir følgende tre saker som var spesielt viktige for deres partivalg:

48 prosent av Ap-velgerne oppgir helse og eldreomsorg. 39 prosent nevner utdanning, mens temaene arbeidslivspolitikk og fordelingspolitikk blir oppgitt av 9 prosent.

Temaer som Ap's velgere er mindre opptatt av enn velgere generelt, er miljø, samferdsel, innvandring og distriktspolitikk.
 
Tok fra SV, tapte til Høyre Undersøkelsen viser at 6 prosent av Ap-velgere stemte på SV ved forrige valg. Den største andelen nye velgere var hjemmesittere i 2009, eller førstegangsvelgere. De fleste - 8 av 10 - av velgerne som vandret fra SV til Ap, var kvinner. 4 av 10 av SV-velgerne som gikk over til Ap, var yngre enn 40 år.

De har også høyere utdanning enn snittet blant Ap-velgere. Disse velgerne som SV altså tapte til Ap, mente i større grad enn andre at følgende saker var viktige for sitt partivalg: Skole og utdanning (nevnt av 46 prosent), miljø (nevnt av 40 prosent) og arbeidsliv (nevnt av 12 prosent).

De SV-velgerne som var mest opptatt av skole, hoppet altså ved dette valget over til Ap. Også denne velgergruppen bestemte seg for partivalg før den siste måneden før valget.