ALGERISKE SOLDATER: Algeriske soldater, her fotografert i det de stenger av flyplassen i In Amenas. Foto: AP Photo / Xinhua, Mohamed Kadri / NTB scanpix
ALGERISKE SOLDATER: Algeriske soldater, her fotografert i det de stenger av flyplassen i In Amenas. Foto: AP Photo / Xinhua, Mohamed Kadri / NTB scanpixVis mer

Derfor varslet ikke Algérie før de stormet gassanlegget

Å slå ned gissel-takerne i In Aménas var «et spørsmål om nasjonal suverenitet» og avgjørelsen måtte treffes «i absolutt hemmelighet».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette forklarer Algéries informasjonsminister, Mohamed Saïd, i et intervju med Radio Nationale, når han forelegges enkelte utenlandske statslederes skuffelse over å ikke ha blitt tatt med på råd før hæren i Algérie satte i gang sine to angrep mot gissel-takerne.

«Statens høyeste interesser» - Denne aksjonen, som ble dårlig mottatt i enkelte vestlige hovedsteder, endte med å bli forstått til slutt.  Man innser at Algérie ikke hadde andre måter å svare på for å få slutt på dette marerittet, sier Saïd.

Avgjørelsen ble fattet med «den algeriske statens høyeste interesser» i tanke, forklarer han.

- Algérie har lukket døra for utpressing og står i avantgarden blant de som avviser å betale løsepenger, som bare ville øke våpenlagrene hos terroristene, sier Saïd.

Han sier noe av kritikken mot Algérie fra utlandet «kommer fra land hvor valgkamp pågår» og «kanskje er dette uttalelser som er beregnet på velgerne på hjemmebane», foreslår ministeren.

Nasjonalisme Disse uttalelsene fra statsråden rimer svært godt med hva politiske analytikere med god kjennskap til Algérie har understreket. Landets sterke nasjonalisme og nasjonalstolthet har røtter i den væpnede og blodige frigjøringskrigen mot Frankrike, som endte i seier og uavhengighet i 1962.

Videre har den særdeles blodige borgerkrigen mellom regimet, framfor alt de mektige militære, og de væpnede islamistene som pågikk gjennom hele 1990-tallet, satt et sterkt preg på landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det sekulære regimet, hvor de militære har stor, men uformell makt, er de ytterliggående islamistene en fiende som man ikke snakker med. Det er en kamp hvor man ikke tar fanger. De skal bare utryddes.

Algérie har samtidig båret på en naturlig skepsis til vestlige land etter frigjøringskrigen mot Frankrike. Når nå Algérie, som mye mer enn noe vestlig land har lidd under islamistenes blodige felttog, svarer med «ingen nåde», omtrent som vestlige land har bedt om i sin offentlige retorikk, men likevel får kritikk, føler algerierne seg misforstått og sviktet. «De forstår oss aldri», er en naturlig tanke.

«Verden forstår» I dag, søndag, vier nesten alle algeriske aviser og nettsteder, stor plass til forståelsesfulle uttalelser fra utenlandske ledere. Særlig vies Frankrikes president, François Hollande, stor plass fordi han sier: «Algérie hadde de best tilpassede svarene.» Og Storbritannias statsminister, Davis Cameron, trekkes også fram når han legger skylda for blodbadet fullt og helt på gissel-takerne.

En viss oppsikt i Algérie har det også vakt å få full støtte og solidaritet fra Egypt, hvor de islamistiske kreftene fra Det Muslimske Brorskapet har regjeringsmakt under president Mohamed Morsi. Statsminister Hicham Kandil ringte i dag, søndag, fra Kairo i Egypt til den algeriske statsministeren, Abdelmalek Sellal, for å fordømme gissel-takerne og uttrykke sin «fullstendige solidaritet» med Algéries regjering. Han beklaget også av hele sitt hjerte de lidelsene som folket i Algérie er påført.

- Nå har hele verden forstått, og de stiller seg bak det algeriske standpunktet, uttaler statsråd Mohamed Saïd.