STORMLØP: Fiskeriminiser Elisabeth Askaper (H) måtte gjentatte ganger opp på Stortingets talerstol for å forsvare regjeringens fiskeripolitkk under spørretimen onsdag. Foto Bjørn Langsem / Dagbladet
STORMLØP: Fiskeriminiser Elisabeth Askaper (H) måtte gjentatte ganger opp på Stortingets talerstol for å forsvare regjeringens fiskeripolitkk under spørretimen onsdag. Foto Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Derfor vil hun gi rederne evige torskekvoter

Men fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) kan ikke svare på hvordan hun vil sørge for at fisken foredles i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter at kystopprøret i Nord-Norge nådde hovedstaden på mandag, der rundt fem hundre demonstrerte foran Stortinget, måtte fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) i dag tåle et stormløp mot seg fra talerstolen i stortingssalen.

Fra flere hold måtte hun svare på hvorfor regjeringen ønsker å knytte leveringsplikten (se egen faktaramme) til regioner framfor kommuner og anlegg, slik den er i dag - noe alle de rødgrønne partiene er hardnakkede motstandere av.

Sp-representant Marit Arnstad var blant dem som ville vite mer konkret hvordan statsråden så for seg den nye ordningen.

- Vil den bli fylkesvis? Det vil i så fall bety en massiv nedbygging av landindustrien, sa Arnstad.

- Vi er i gang med å utrede hvordan den fungerer. Og vil vil se resultatet av den gjennomgangen i sammenheng med de andre rammebetingelsene næringen har. Men jeg er ikke beredt til å kvittere ut her og nå hvordan den endelige løsningen blir, svarte Aspaker.

Vil ha mange flere arbeidsplasser Overfor Dagbladet utdyper fiskeriministeren:

- Jeg skal få en detaljert redegjørelse fra Fiskeridirektoratet og skal gå gjennom den. Så må vi også se på utgangspunktet: Hvordan var situasjonen da vi startet med vilkårene, og hvordan har det utviklet seg. Er det for eksempel sånn at andelen fisk som fryses har økt veldig i denne perioden, så kan det være noe av forklaringen på at industrien sliter med å få råstostoff som de kan lage konkurransedyktige produkter ut av. Bildet er mer bredt enn at vi bare kan se på de store tallene, sier Aspaker.

I dag har såkalte strukturkvoter, som er flere grunnkvoter slått sammen på ett fartøy, en varighet på 20 eller 25 år. Høyre/Frp-regjeringen har i sin regjeringsplattform slått fast at de legger til grunn at disse kvotene skal være evigvarende - et forslag som særlig har fått SV til å steile.

Partiet mener det innebærer en massiv privatisering av en felles naturressurs - og et ran av Nord-Norge.

Da Aspaker ble utfordret på dette under dagens spørretime, understreket hun at hun er realistisk nok til å innse at en mindretallsregjering trenger støtte i Stortinget. Det kom derfor ikke på tale å konkludere på hvordan dagens tidsbegrensing skal heves. 

Overfor Dagbladet slår hun imidlertid fast at regjeringens ambisjon er å det få til.

- Vi mener at næringen trenger forutsigbarhet for sine store investeringer, og at flåteleddet er nøkkelen for å få fisken på land, for å foredles der, og øke lønnsomheten i næringen, sier hun.

- Mener du at muligheten for å sikre seg driftsoverskudd over en 25 års-periode ikke er god nok?

- Hvis du investerer i en båt til mange hundre millioner kroner, og kjøper kvoter som kanskje koster det samme, så snakker vi om store investeringer.

Venstre avgjør Etter det Dagbladet kjenner til, er KrF mer skeptiske til endring av leveringsplikten og fjerning av tidsbegrensingen på strukturkvoter, enn Venstre. Av regjeringens to samarbeidspartier kan det derfor blir Venstre som avgjør hvorvidt Høyre og Frp får satt sin fiskeripolitikk ut i livet. Næringspolitisk talsmann Pål Farstad (V) sier til Dagbladet at det pågår en diskusjon internt i partiet, og at standpunktet om evigvarende kvoter ikke er klart.

- Jeg ser ikke den store forskjellen på om kvotene er tidsuavgrenset eller ikke. Jeg er mer opptatt av prinsippet om at det må være trygge arbeidsplasser, ikke ber for de som eier båtene, men for de som jobber på dem, sier han.

Det Røkke-kontrollerte Aker har delt sin fiskevirksomhet i to. Selskapet Havfisk eier trålerne, mens selskapet Norway Seafoods drifter landindustrien. Havfisk fikk i fjor et driftsresultat på 211 millioner kroner, mens Norway Seafoods gikk 10 millioner kroner minus (begge tallene i EBIDTA).

Aspaker vil ikke tvinge rederne å flytte på overskuddet.  

- Det hjelper ikke norsk fiskeriindustri dersom vi skal minimere lønnsomheten i flåteleddet. Vi kan ikke flytte lønnsomhet over på land, sier hun.

- Men de har jo fått tilgang til kvotene nettopp for å holde liv på land. Hvorfor skal man kunne hente ut overskuddet i trålerflåten samtidig som hjulene ikke går rundt på land?

- Jeg vil ikke ta stilling til det. Jeg skal se på hvordan forpliktelsene er etterlevd i årene som har gått siden 2006. Hvis det er sånn at man har kommet ut på et sklibrett, så må vi fra myndighetenes side se om vi kan gjøre noe for å snu den utviklingen. Hvis det under den forrige regjeringen ble tillatt at man år for år aksepterte en skrittvis utvikling der stadig mer av fisken fryses og sendes ut av landet, så har vi kanskje et problem. Har vi noen muligheter for å snu denne utviklingen? Det vet jeg ikke i dag. Det er mitt utgangspunkt, og jeg kan ikke gi deg flere svar på dette nå.

Har tro på lønnsomhet Som Dagbladet omtalte mandag, gikk hele 65,4 prosent av fjorårets leveringspliktige fangst fra Kjell Inge Røkke-selskapet Havfisk til utlandet - bare 34,6 prosent gikk til foredlingsanleggene i Nord-Norge.

- Du sier at din ambisjon er å skape lønnsomhet på i næringen. Kan du garantere at det ikke blir lagt ned flere industriarbeidsplasser på land med regjeringens nye ordning for leveringsplikt?

- Det er ikke regjeringen som drive fiskeriindustrien i Norge. Det forutsetter at industrien har strategier og markeder, og jobber for å skape lønnsomhet. Vi er ikke lenger i den tida da staten driver industri, men vi skal legge til rette for at næringen skal ha gode nok rammebetingelser. Men vi må aldri komme dit at det skal være regjeringens ansvar aleine å sørge for hvor det skal være arbeidsplasser, sier Aspaker.

- I lovverket som regulerer fisket, heter det at sysselsetting og bosetting i distriktene som historisk har nyttegjort seg fiskeressursene, skal sikres gjennom lønnsom drift? 

- Ja, og lønnsom drift er stikkordet her. Jeg er ikke med på det premisset at vi ikke skal klare å skape lønnsomhet ut av den fantastiske råvaren vi har. De som nå legger om og prøver nye ting, de lykkes. Og det er dit vi må ta resten av næringen, vi må ikke tro at vi fortsatt kan konkurrere på produkter som vi aldri kan bli best på. Jeg vil ha mange flere arbeidsplasser på land.