Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Derfor vil Obama bli venn med Castro

USAs Cuba-politikk moden for historiens skraphaug.

HISTORISK AVTALE: President Barack Obama annonserte onsdag kveld den politiske helomvendingen. Foto: Reuters / NTB Scanpix
HISTORISK AVTALE: President Barack Obama annonserte onsdag kveld den politiske helomvendingen. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR USAs president Barack Obama varsler at den mer enn 50 år gamle økonomiske blokaden mot Cuba ikke lenger har noen hensikt, og at forholdet mellom de to landene skal normaliseres, skritt for skritt, er det ikke like stort som murens fall.

Men det var en historisk kunngjøring Obama kom med i ettermiddag, og et varsel om en ny, spennende epoke for forholdet mellom USA og Cuba. Det gir håp til de 11 millioner kubanere på den karibiske øya som tørster etter mer velstand, mer frihet og demokrati.

Isfronten mellom USA og Cuba er en rest fra den kalde krigen. Den amerikanske Cuba-politikken tjente ikke lenger noen hensikt, konkluderte Obama i ettermiddag.

Det har store deler av verden sett lenge. Den økonomiske blokaden har vært regelmessig fordømt av FN. Cuba har normale og gode relasjoner med flere sentrale i Europa, som Frankrike og Spania, med store økonomier som Kina og Russland, med de store framvoksende økonomiene i Latin-Amerika og i Afrika.

Spissformulert var USA i ferd med å bli mer isolert i Latin-Amerika enn Cuba.

DEN OPPRINNELIGE hensikten med blokaden var å knekke det revolusjonære regimet. Men etter murens fall og den sosialistiske blokkens sammenbrudd, var ikke Cuba lenger Sovjetunionens brohode i Karibia, men en liten fattig, enslig kommuniststat med en økonomi i ruiner.

For da Sovjetunionen og Comecon gikk i oppløsning rundt 1990, kollapset Cubas økonomi.

I tråd med blokadens begrunnelse ble de amerikanske straffetiltakene likevel forsterket under kriseårene som fulgte, den såkalte spesialperioden. Men Cuba overlevde.

Og selv om økonomien har vært krisepreget fram til i dag, har den amerikanske undergravingspolitikken ikke knekket regimet, snarere tvert imot. Derfor var budskapet fra Obama overmodent, men ikke desto mer gledelig.

For blokaden har verken bidratt til mer velferd for kubanerne eller mer demokrati og åpenhet. Tvert imot. Det er den amerikanske krigføringen mot Cuba siden 1960, politisk, økonomisk og til tider militært, som har vært regimets viktigste begrunnelse for ettpartistat og begrenset ytrings- og organisasjonsfrihet.

HEVES BLOKADEN, må også det kubanske regimet redefinere sin identitet og sin politikk. Nå består blokaden fortsatt, for presidenten kan ikke oppheve den ved egen hjelp. Lovene som regulerer den, må endres av Kongressen. Og derfra kommer allerede sterke motreaksjoner. Men startskuddet er tatt. Amerikanske interesser vil åpenbart være med i åpningen av den kubanske økonomien som nå skjer, om enn med små skritt.

Da Barack Obama håndhilste på Raúl Castro under minneseremonien for Nelson Mandela i desember i fjor, skapte det store forventninger blant de som ønsker å normalisere forholdet mellom de to erkefiendene, raseri blant exil-kubanerne som nærer det sterkeste hatet mot Castro-regimet.

Men de mest uforsonlige Castro-haterne har tapt terreng. Tilhengerne av Batista-regimet som flyktet fra revolusjonen i 1959, er en utdøende generasjon.

De nye generasjonene eksil-kubanere er mer opptatt av normale forbindelser med sine familier og sitt hjemland enn av ideologisk hat.

På Cuba satte Raúl Castro i gang en reformprosess da at han overtok makta etter sin bror Fidel i 2006. I 2011 vedtok partikongressen at markedsmekanismer og privat virksomhet har en plass i den sosialistiske økonomien, selv om statlig eierskap og drift fortsatt skal være dominerende.

I VINTER åpnet Castro en ny økonomisk frisone med lukrative skatteregler og andre goder som skal trekke utenlanske investorer til landet.

En strøm av forretningsfolk fra USA har besøkt øya for å ta endringene nærmere i øyesyn. I mai sa lederen for det amerikanske handelskammeret, Thomas J. Donahue, at blokaden må oppheves.

Enda mer oppsikt vakte det selvsagt at Florida-politikeren Charlie Christ sa at tiden er inne for å oppheve blokaden. Fremtredende forretningsfolk og politikere i USA har lenge sagt rett ut at blokaden har bidratt til å legitimere det kubanske regimet. Selv utenriksminister og etter alt å dømme kandidat til å bli USAs neste president, Hillary Clinton, har sagt at USAs politikk overfor Cuba har vært mislykket og ikke nådd noen mål.

Barack Obama tok i sin første periode til orde for «a new beginning» i forholdet mellom USA og Cuba. En del av innskjerpingene som Bush Jr. innførte, ble reversert.

I ettermiddag kom altså oppfølgingen. De to landene skal gjenoppta normale diplomatiske forbindelser, og åpne ambassader i hverandres land. USA har de senere årene kun hatt et interessekontor for konsulære saker i Havanna.

Obama framholdt i talen at han lenge har hatt et ønske om å ta nye skritt overfor regimet i Havana, men sa at skjebnen til amerikaneren Alan Gross som satt fengslet på Cuba for å ha importert forbudt teknologi, sto i veien for dette. I går ble Gross frigitt, og dette hinderet fjernet.

LØSLATELSEN av Gross er del av en større fangutveksling mellom Cuba og USA. Vatikanet har vært involvert i forhandlingene, og Obama takket i sin tale pave Frans. Det er også bekreftet at Cuba løslater 53 personer som USA anser som politiske fanger.

Obama varslet at USA og Cuba vil jobbe for å opprette normale diplomatiske forbindelser og åpne ambassader i hverandres land. USAs handelsembargo mot Cuba skal etter planen lettes, og restriksjoner på reiser til øystaten mykes opp.

Videre vil landene jobbe for at bankforbindelsene normaliseres og handelen mellom landene økes. USA vil også vurdere å fjerne Cuba fra listen over stater som sponser terrorisme.

Hvor raskt de kunngjorte endringene vil finne sted, er fortsatt ikke klart. Det amerikanske finansdepartement opplyser at ingen sanksjoner overfor Cuba vil bli opphevet «umiddelbart», men at endringer vil finne sted de nærmeste ukene.

Mye er derfor fortsatt uklart. Raúl Castro slo i sin TV-tale fast at blokaden fortsatt består. Han lar seg ikke så lett imponere av amerikanske presidenter. Men Obama har i sin tale i alle fall fjernet den politiske og økonomiske begrunnelsen for blokaden. Det må sies å være en ny start.