Derfor vraker politiet bortførings-teorien

I dag informerer politiet at de snur i saken om forsvunnede Anne-Elisabeth Hagen. Nå mener politiet det er mest sannsynlig at hun har blitt drept.

NY HOVEDTEORI: Politiet har endret hovedteori i saken om Anne-Elisabeth Hagen. Tommy Brøske orienterte onsdag 26. juni om at de ser på det som svært sannsynlig at Hagen er død. Video: Kristoffer Løkås / Dagbladet TV. Vis mer

Etter åtte måneder med etterforskning, har politiet valgt å endre hovedhypotese i forsvinningssaken. Fram til nå har politiet jobbet med en hovedhypotese om at Anne-Elisabeth Hagen (69) er bortført av ukjente gjerningspersoner, og at økonomisk vinning har vært et motiv.

Under pressekonferansen onsdag gjorde politiet rede for de hvorfor nå, nesten åtte måneder etter forsvinningen, har endret sin hovedhypotese.

- Mest sannsynlig drept

Politiinspektør Tommy Brøske fortalte at det fortsatt er sannsynlig at Anne-Elisabeth Hagen, som forsvant fra sitt hjem i fjor høst, er utsatt for noe straffbart.

Men politiet anser det mindre sannsynlig at de står overfor en bortføring.

- Hovedhypotesen er at Anne-Elisabeth Hagen mest sannsynlig er drept, sier Brøske.

Samtidig understrekes det at det ikke kan utelukkes at hun fortsatt er i live.

Foto: Henning Lillegaard / Dagbladet
Foto: Henning Lillegaard / Dagbladet Vis mer

En samlet vurdering

Sist politiet holdt pressekonferanse i saken var 28. februar, altså for fire måneder siden. Den gang opplyste politiet at de var i ferd med å miste troa på at Anne-Elisabeth Hagen var i live. Nå har de altså tatt steget og endret sin hovedhypotese.

Det har ikke vært en enkeltstående hendelse som er bakgrunn for endringen. Politiinspektør og etterforskningsleder Brøske forteller at det er en «helhetsvurdering» som har gjort at politiet nå har vraket teorien om bortføring.

- Samtidig er det noen atypiske trekk ved en tradisjonell bortføring som vi mener at vi ikke ser, utdyper Brøske overfor Dagbladet.

«Fingert» bortføring

En hypotese er at bortføringen av Hagen kan ha vært «fingert» for å skjule et drap.

- Kan det ha vært ment som en bortføring, men endt opp som et drap likevel?

- Vi kan ikke utelukke, vi skal være veldig forsiktig med å utelukke, og vi utelukker ingenting. Vi sier derimot at vi mener at hypotesen om en bortføring med økonomisk motiv er svekket, men vi holder fortsatt alle muligheter åpne, svarer Brøske.

- Har dere noen formening om hva som skal være motivet for å skjule dette som en bortføring?

- Det er et sentral tema for politiet de nærmeste dagene og ukene, det er det ikke noe tvil om, sier han.

Mangel på livsbevis

Bakgrunnen endringen er blant annet tida som har gått og mangel for livsbevis til tross fra gjentatte oppfordringer fra familien.

Gjennom bistandsadvokat Svein Holden har familien bedt de antatte gjerningspersonene om å sende et livsbevis. Sist det skal ha vært kontakt mellom familien og de antatte gjerningspersonene, var i februar.

Holden sa da at motparten i deres siste henvendelse hadde skissert at de vil sende et livsbevis.

Videre nevner Brøske at valget av en lite egnet kommunikasjonsplattform, en svært begrenset vilje til å kommunisere og fraværet av kontakt de siste månedene også er en del av bakgrunnen for endringen.

Lite kommunikasjon

Det er flere måneder siden den antatte motparten, som politiet kaller det, altså de angivelige kidnapperne, har tatt kontakt.

Det har lenge vært kjent at de antatte gjerningspersonenes valg av plattform har gjort kommunikasjonen vanskelig. Den første kontakten skal ha vært over kryptovalutatjenesten Monero, som betegnes som uegnet for kommunikasjon.

16. januar mottok familien til Hagen et nytt «budskap» over den samme plattformen. 11. februar bekreftet politiet ny kontakt på en ny plattform. Den gang var det snakk om enveiskommunikasjon.

- Det har vært påfallende stille fra en antatt motpart. Det er valgt en kommunikasjonsform som er lite egnet for en forhandling, og en forhandling må man nærmest påregne, i hvert fall i en tradisjonell bortføringssak, for å nevne noe av det som nå er bakgrunn for endringen, sier Brøske til Dagbladet.

Disse digitale meldingene er fremdeles sentrale i etterforskningen, har politiinspektør Tommy Brøske nylig fortalt til Dagbladet.

Krav om løsepenger

Til slutt nevner Brøske den kompliserte betalingsformen og en påfallende liten vilje til å innkassere løsepengene.

Det er fremmet krav om ni millioner euro i løsepenger betalt i kryptovaluta og framsatt grove trusler i et brev etterlatt av de antatte gjerningspersonene.

- Vi mener nå å ha gode holdepunkter for å vite hvor papiret er produsert, men med bakgrunn i etterforskningen vil vi ikke kommentere dette noe ytterligere i dag. Vi mener at vi også har gode holdepunkter for å vite hvor papiret er solgt, men det gjenstår fortsatt arbeid rundt det. Vi utelukker ikke at papiret er solgt i Norge, sier Brøske onsdag.

- Hvor viktig er det nye brevsporene?

- Det får vi se til sjuende og sist, men der vi står nå gjenstår det fortsatt gjøremål rundt dette, men vi anser dette som viktige ting å få svar på, sier Brøske til Dagbladet.