Derfor vraker politiet Breivik-grep

Da Anders Behring Breivik ble pågrepet, hoppet de over den prejudisielle observasjonen. Det ble også vurdert i saken mot Philip Manshaus.

SIKTET FOR DRAP: 21 år gamle Philip Manshaus vokste opp i Bærum, ikke langt fra moskeen han angrep. Foto: Privat. Reporter: Emilie Rydning. Video: Elias Zahl-Pettersen / Dagbladet TV Vis mer

Terror- og drapssiktede Philip Manshaus (21) ville først ikke la seg avhøre av politiet, og ville heller ikke samarbeide i en såkalt prejudisiell observasjon.

En prejudisiell observasjon eller undersøkelse er samtaler på tomannshånd mellom en siktet og en sakkyndig. Undersøkelsen skal vurdere hvorvidt det er grunnlag for en fullverdig psykiatrisk undersøkelse av siktede i straffesaker.

OSLO POLITIHUS: Manshaus sin forsvarer Unni Fries gikk fredag ettermiddag inn på politihuset i Oslo for å møte sin klient. Video: Emma-Marie Bergli Whittaker. Reporter: Kristian Tvedt. Vis mer

Etter hvert samtykket 21-åringen fra Bærum til avhør, der han har erkjent de faktiske forhold for drapet på stesøsteren Johanne Ihle-Hansen (17) og for angrepet mot al-Noor-moskeen i Bærum. Han nekter imidlertid straffskyld for drap og terror.

La Breivik-plan

Manshaus ville i utgangspunktet ikke samarbeide med politiet i en prejudisiell observasjon heller, men samtykket til dette mandag, over ei uke etter terrorangrepet i Bærum lørdag 11. august.

Før den tid la politiet en plan om å gjøre slik de gjorde med Anders Behring Breivik i 2011, nemlig å droppe den prejudisielle undersøkelsen.

Kort tid etter terrorhandlingene 22. juli 2011, ble den erfarne psykologspesialisten Pål Grøndahl spurt av politiet om han kunne utføre den prejudisielle vurderingen av Breivik.

Grøndahl rådet politiet til å gå rett på en fullstendig rettspsykiatrisk observasjon. Det avslørte han selv i boka «Rettspsykiatriske beretninger»av Grøndahl og jusprofessor Ulf Stridbeck, som kom ut i 2015.

Ressurskrevende

Politiadvokat i Manshaus-saken Pål Fredrik Hjort Kraby, som også var politiadvokat under 22. juli-saken og ledet etterforskningen mot Anders Behring Breivik, sier at politiet vurderte en liknende løsning nå.

Han forklarer hvorfor politiet valgte å ikke gå rett på en fullstendig observasjon.

KJENT TILREGNELIG: Etter to psykiatriske rapporter med motstridende resultater, landet til slutt Oslo tingrett på at Anders Behring Breivik var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Det ble aldri gjennomført noen prejudisiell observasjon av 22. juli-terroristen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KJENT TILREGNELIG: Etter to psykiatriske rapporter med motstridende resultater, landet til slutt Oslo tingrett på at Anders Behring Breivik var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Det ble aldri gjennomført noen prejudisiell observasjon av 22. juli-terroristen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Psykologspesialisten som nå undersøker rådgir om vi burde gå i gang med en videre prosess med en full judisiell observasjon. Den fulle observasjonen er ressurskrevende, og vi vil være sikre på at vi bruker all kunnskap vi kan ha for å gjennomføre den vurderingen, sier Kraby til Dagbladet.

Politiet venter å få en erklæring fra psykologspesialist Marianne Teigland ved Oslo universitetssykehus over helga.

Fersk vurdering

Manshaus ønsket først ikke å samarbeide med politiet om en prejudisiell observasjon. Det ville i så fall begrenset politiets muligheter til at de bare kunne observert Manshaus uten å få snakket med ham.

Det gjorde at politiet dermed satt i gang en såkalt Breivik-prosess, altså forberedte å gå rett på en full undersøkelse. Det endret seg straks den terrorsiktede 21-åringen fra Bærum sa seg villig til å samarbeide om undersøkelsene.

- Vi satt i gang den prosessen fordi han ikke ønsket å snakke med sakkyndig. En full observasjon tar imidlertid lengre tid. Og med en prejudisiell undersøkelse, som er raskere, får vi en ferskere vurdering av ham. Det han sier til fagpersoner nå er ekstra viktig i disse undersøkelsene, sier Kraby.

Etterforsker for fullt

Undersøkelsen varte i omkring fire timer onsdag.

Samtidig fortsetter etterforskningen av drapet og terrorangrepet for fullt. Manshaus har i avhør forklart at han ville skremme muslimer i Norge ved å angripe moskeen.

Før det drepte han sin stesøster Johanne Ihle-Hansen (17). Dagbladet har tidligere fått opplyst at funn på drapsstedet tyder på at drapet på henne var rasistisk motivert.

MINNESTUND: Tirsdag delte kontaktlæreren til Johanne Ihle-Hansen et gripende dikt som han selv hadde skrevet til henne. Video: Madeleine Liereng. Klipp: Malene Storrusten / Dagbladet Vis mer

Vil ha nye avhør

- Hovedteorien er at hun enten oppdaget at han ville angripe moskeen eller at det er knyttet til det gjerningsmannen oppfattet som rase, sier Kraby til Dagbladet onsdag.

Samtidig gjennomgår politiet omfattende elektroniske beslag for å finne ut om Manshaus kan ha hatt medhjelpere eller støttespillere. De har heller ikke konkludert med om det er Manshaus selv som er avbildet og som har publisert alt av varsler og bilder som ble publisert på nettet i forkant av angrepet.

- Akkurat nå har han ikke ønsket å snakke mer med etterforskerne, men vi ønsker selvsagt flere avhør, sier politiadvokat Kraby.