HAR SKIFTET SIDE: Mange som tidligere bekjempet kartellene har skiftet side og gått fra hæren og over i organisert kriminalitet. Noen av de eks-militære er blitt med i Los Zetas. Her blir antatte kidnappere i Los Zetas arrestert i mars. Foto: AP Photo/Alexandre Meneghini/SCANPIX.
HAR SKIFTET SIDE: Mange som tidligere bekjempet kartellene har skiftet side og gått fra hæren og over i organisert kriminalitet. Noen av de eks-militære er blitt med i Los Zetas. Her blir antatte kidnappere i Los Zetas arrestert i mars. Foto: AP Photo/Alexandre Meneghini/SCANPIX.Vis mer

Desertører får skylda for halshugginger og bestialske drap

Eks-militære har gått over til å krige for narkobaronene og truer Mexicos framtid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Denne uken er den meksikanske professoren Carlos Flores i Norge for å holde foredrag om den blodige narkokrigen i USAs bakgård. En krig som har krevd 17 000 menneskeliv de siste åtte årene.

Fortsetter det slik kan Mexico ha kollapset om fem år, frykter han.

Bare i fjor ble 6000 mennesker drept i narkorelatert vold i Mexico, dobbelt så mange som året før. Enda verre er det at drapene og volden som begås er blitt mer bestialsk og nådeløs enn noen gang. Lik blir funnet med avkappede kroppsdeler, politiet trues på livet over politiradioen, høytstående tjenestemenn henrettes.

Eks-militære truer
Er Mexico blitt en krigssone?

- Det er ikke krig i en tradisjonell betydning, men mange som tidligere tilhørte de paramilitære styrkene har gått over til å jobbe for narkotikakartellene. Desertørene tar i bruk metoder som vanligvis kjennetegner det militære, det vil si psykologiske operasjoner, innsamling av etterretningsinformasjon, militær opplæring, forsøk på å bygge sen sosial base etc.

- Desertørene får skylda for at ekstreme drap som halshugging og avkapping av kroppsdeler er blitt en del av voldsbildet, sier Flores, når Dagbladet møter ham på Blindern i Oslo.

Et forsiktig anslag går ut på at så mange som 1200 eks-militære står til narkobaronenes disposisjon. Tidligere har det tilsvarende tallet vært 30-40. Penger er selvsagt en stor del av forklaringen på at soldatene skifter side.

I 2006 tjente en soldat 400 dollar i måneden. Til sammenlikning betaler kartellene gjerne 2000-5000 dollar i måneden.

Politisk overgang
Men eks-militæres inntreden i de kriminelle nettverkene er ikke hele forklaringen på voldsøkningen og den dystre spådommen om at Mexico er i ferd med å kollapse.

Professor Flores mener forklaringen må sees i sammenheng med Mexicos politiske historie.

Under det 71 år lange styret til Partido Revolucionario Institucional (PRI) var Mexico en av Latin-Amerikas mest stabile stater. Riktig nok i form av et autoritært monarki med president mer enn et demokrati, mener Flores.

- Under det autoritære regimet, fra 1920-tallet og fram til 2000-tallet, vokste den organiserte narkotikakriminaliteten fram under kontrollerte og beskyttede former. Da styresettet gikk over til å bli mer demokratisk, ble de ulike narkogruppene mer splittet og de begynte å kjempe om makt og kontroll. I denne overgangsfasen var det også slik at de kriminelle skaffet seg et visst overtak på de politiske makthaverne, sier Flores, og snakker om perioden etter 2000, da opposisjonen tok over.

Utvider politisk og geografisk
Da nåværende president Felipe Calderon knepent vant valget i 2006, erklærte han krig mot landets mektige karteller. 45 000 soldater ble beordret ut i gatene. Erfarne politimenn ble erstattet med håndplukkede, nyutdannede politifolk, i et forsøk på å rydde opp i et korrupsjonsbefengt politivesen.

Men så langt har resultatene latt vente på seg. I stedet har presidentens aggressive taktikk fått noe av skylda for blodbadet. Samtidig er kartellene i ferd med å endre strategi og form, påpeker den meksikanske voldsforskeren.

- Tidligere var det utelukkende økonomisk profitt, men vi ser en økende tendens til at de forsøker å utvide virksomheten både geografisk og politisk.

I Mexicos sørlige og sørvestlige delstater har ikke den organiserte narkotikakriminaliteten hatt særlig fotfeste. Det har heller ikke vært noe utbredt narkotikamisbruk blant innbyggerne.

Nå forsøker kartellene å tvinge narkotikaen inn på markedet. De forsøker også å få folk til å betale beskyttelsespenger gjennom å drive utpressing.

- Vi ser også et økt samrøre mellom narkobaronene og lokale politikere. Det kan dreie seg om at politikere mottar store valgkampbidrag, mens kartellene i neste omgang får bestemme hvem som skal bli lokal politisjef eller statsadvokat. Dette svekker helt klart den føderale politiske makten.

Obamas offensiv
Obama-regjeringen har varslet at de trapper kraftig opp kampen mot narkokrigen i deres naboland. Både utenriksminister Hillary Clinton og president Barack Obama har vært på besøk for å diskutere mulige tiltak for å demme opp for våpen- og narkotikasmuglingen.

Mens mesteparten av narkotikaen fra Mexico går over grensa til USA, oversvømmes det meksikanske illegale våpenmarkedet av smuglervarer fra amerikansk side.

Ett av tiltakene fra amerikansk side er derfor å oppbemanne grensevaktholdet. Et annet forslag er å blåse liv i en flere år gammel traktat om våpensmugling.

- Disse tiltakene faller i god jord hos amerikanske velgere, men gir ingen langsiktig løsning på problemene i Mexico, mener professor Flores.

Om fem år
Han tror sosial utjevning er den eneste medisinen som virkelig vil hjelpe. Og enda mer i et land som er hardt rammet av den globale finanskrisen.

- Vi pleier å si at som ung i Mexico har du tre valg. Du kan enten bli bonde og tjene 5 dollar dagen. Du kan bli ulovlig immigrant og jobbe svart i USA. Eller du kan bli involvert i narkotikaindustrien og tjene gode penger.

- Den meksikanske befolkningen må sikres arbeid og lønninger de kan leve av og et fungerende velferdstilbud. Rikdommen må fordeles, sier Flores, og er forsiktig i kritikken av president Felipe Calderon.

- Da Calderon tiltrådte hadde han ikke noe annet valg enn å stole på hæren og sette inn ti tusenvis av føderale styrker. Det er klart han burde jobbet med å styrke andre institusjoner parallelt, slik som etterretningen og fengselsvesenet. Men problemet er sammensatt, og han står foran store utfordringer.

- Tror du Mexico vil gå i oppløsning?

- Fortsetter utviklingen i samme spor, kan det skje om fem år. Da kan myndighetene ha mistet evnen til å styre og råde over territoriet.

Professoren peker på tre konkrete scenarioer som må unngås, for å forhindre statskollaps.

- Vi må forhindre at en høyprofilert politiker eller tjenestemann blir henrettet av kartellene. Vi må unngå utviklingen av en paramilitær gruppe med politiske ambisjoner, samt ytterligere underminering av de politiske institusjonene.

- Skjer disse tingene, vil skipet synke, sier Flores til Dagbladet.

I OSLO: Carlos Flores er i Norge denne uka for å holde et foredrag om narkokrigen i Mexico. Her er han fotografert under et foredrag i 2004. Arkivfoto: Steinar Buholm
I OSLO: Carlos Flores er i Norge denne uka for å holde et foredrag om narkokrigen i Mexico. Her er han fotografert under et foredrag i 2004. Arkivfoto: Steinar Buholm Vis mer