Desperat i Gaza

Kravene til Hamas lyder hult mot drønnene fra israelske kanoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RAFAH (Dagbladet): Det er ikke blitt noe bedre på Gazastripens viktigste sykehus siden Dagbladet besøkte det for ti dager siden. På dialyse-avdelingen for pasienter med kronisk nyresvikt har de fått inn noe medisiner og utstyr. Nok til ytterligere tre dagers behandling for små og store, men ikke tilstrekkelig til å gi dem den behandlingen de trenger. Sykepleier Ayman al-Sisi og de andre ansatte ved sykehuset, som jobber gratis, er frustrerte og resignerte. -  Vi kan ikke gjøre noe, sier de oppgitt. Pengene fra det mye omtalte fondet fra Midtøsten-kvartetten som skal gå utenom Hamas-regjeringen har ikke kommet fram. Vi treffer igjen Mohammed (12) og moren hans Nadia al-Bahlul (42), som går de 3 kilometerne til sykehuset med sønnen over armen. Han er for svak til å gå selv. Moren er like lutfattig, har ennå ingen penger til å ta bussen. Og Mohammed blir stadig sykere, forteller de på sykehuset.

PÅ GULLMARKEDET i Gaza by setter Umm Mohammed (49) en liten papirpose på glassdisken. Hun er ikke der for å shoppe. I posen ligger gullsmykkene hun fikk av familien sin til forlovelsen og bryllupet for lenge siden. Ikke bare hennes, men smykkene til svigerdøtrene hennes også. -  Hvor mye får jeg, spør hun gullsmeden i den mer fattigslige delen av gullmarkedet. Gullsmedens butikk består av ei vogn på gata. Umm Mohammed skal bruke dagen til å finne den som kan gi henne høyest mulig pris. For nå har hun sett seg nødt til å selge gullet, som svært mange andre palestinske kvinner. -  Her er det jeg har igjen. Jeg har solgt litt etter litt, sier hun. Gifteringen har hun ikke tatt av, men det fins dem som har gjort det også. Inntekten fra gullsalget skal ikke gå til ekstravaganse av noe slag. Den er til mat, strøm og vann til henne og familien som jobber i offentlig sektor og ikke har fått lønn på ti uker. -  Én måned hadde vi greid oss, men ikke tre måneder. Hamas-regjeringen fikk ei tom statskasse da de tok over, så si meg, hva skal de gi oss fra den? Og hva har Hamas å gi til Israel? Hun har harde øyne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRAVENE TIL Hamas-regjeringen lyder hule, særlig mot drønnene av granatene fra israelske kanoner, sist nå i gar kveld. 100 meter fra bolighus. Det er avstanden den israelske hæren gir soldatene sine ordre om. Men heller ikke israelerne har 100 prosent treffsikre granater fra sine høyteknologiske kanoner. Både kvinner og barn er blitt drept og såret inne i sine egne hjem. Israel sier angrepene er svar på de vinglete hjemmelagde rakettene fra blant annet militser tilknyttet president Mahmoud Abbas, Norges favorittpalestiner. Ennå underutviklet, men rakettene når lengre og lengre. Rakettoppskytingen gjøres med trolig flere motiver enn å frigjøre moderlandet. Det handler også om å ødelegge for Hamas-regjeringen, som flertallet av folket stemte til makten.

GJENTAKELSER ER KJEDELIGE, men synes nødvendige i lys av desperasjonen på den palestinske gata: Hamas\' disiplinerte Qassam-soldater har ikke angrepet Israel på over ett år, slik de har lovet. Ved å delta i valget har de indirekte anerkjent den norske babyen, Oslo-avtalen, slik det blir krevd av dem. Så til kravet fra Norge, de vestlige allierte og halehenget av diktatoriske araberstater som overlever med USAs støtte, livredde for fliken av demokrati vi nylig var vitne til i Palestina, om at Hamas må anerkjenne Israel. Vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre sier at Israel har rett til å forsvare sine grenser, men vi får ikke vite hvilke grenser. Skal vi virkelig, slik Støre later til å gjøre, tro på Israels statsminister Ehud Olmert når han sier at han så gjerne vil forhandle fram grensene med en palestinsk partner? En partner som ikke fins, fordi Israel krever at den perfekte partneren skal legge seg flat, godta alt. Skal vi tro Olmert når vi vet at etter at Israel hadde funnet sin lydhøre fredspartner i PLO, fortsatte de byggeboomen i de okkuperte områdene, og settlerne strømmet inn som aldri før? De aller flinkeste i byggeklassen var Det norske arbeiderpartis israelske søsterparti Avoda. Når Hamas sier ja til dette og mer til, da skal bistandspengene komme tilbake. Og Mohammed kan få behandling. Og Umm Mohammed og legene kan få lønn.