Desperate og fortvilte russere krever svar

MOSKVA/OSLO (Dagbladet): Gassen som ble brukt da spesialstyrkene stormet Dubrovka-teateret, drepte alle unntatt to av de 117 omkomne gislene. Fortvilte russere og sjokkerte internasjonale eksperter krever nå svar på hva gassen inneholder. I dag samles norske militære forskere for å granske saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle unntatt to av de 117 gislene som døde under og etter stormingen av teateret, ble drept av gassen, hevder byoverlegen i Moskva, Andrei Seltsokovskij. Som første offentlige person kommenterte han dødsårsakene i går kveld.

- Jeg vet ikke hva slags gass det er, men den var svært hurtigvirkende, kommenterte legen på russisk fjernsyn.

Sjokk

Meldingen kom som et sjokk på det russiske og internasjonale samfunnet. Myndighetene, som konsekvent nekter å uttale seg , er nå under et enormt press.

Amerikanske myndigheter ber om å få mer informasjon om hvilken gass som ble brukt. Også Amnesty International krever fakta om gassen, og om bruken var lovlig.

«Et tonn vodka»

Den 26 år gamle Oleg Zjugonov, ansatt i nyhetsbyrået AFP, var en av dem som ble reddet fra de tsjetsjenske opprørerne under stormingen lørdag morgen.

Han forteller til AFP på telefon fra sykehussenga i går at han fikk mindre gass i seg enn de andre i salen fordi han presset et skjerf mot ansiktet.

- Jeg besvimte og kom til meg selv igjen gjentatte ganger.Det var som om jeg hadde drukket et tonn vodka.

Utenfor porten på sykehus 13 i det sørøstlige Moskva var det bare sykebilenes sirener som overdøvet gråten fra de pårørende som ikke fikk vite hvordan det sto til med deres kjære i går. Ved teateret kom mange mennesker med lys og blomster for å vise respekt for de døde.

- Jeg er bare takknemlig for at det gikk som det gikk, sier Marina Javovna, en av de heldige som slapp ut av sykehuset uten store skader.

Flere hevder at det luktet brent av gassen.

Ukjent

Forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frykter at gassen russerne brukte er en hittil ukjent type. Han mener det er svært lite trolig at det dreier seg om en nervegass.

- Gassen må ha hatt en utrolig rask spredning med en svært hurtig virkning. At soldatene kunne storme like etterpå uten å bli rammet har jeg vanskelig for å skjønne, sier han. Det kan også ha vært en kombinasjon av flere gasser, som igjen har gitt symptomer som er vanskelig å skjønne for legene.

Johnsen sier det lenge har florert rykter i det militære miljøet om hemmelige stridsgasser i det russiske arsenalet. Sovjetunionen har hatt store forskningsprogrammer for å utvikle kjemiske stridsgasser.

- Blant annet var det ubekreftete meldinger om at en liknende gass ble brukt under invasjonen i Afghanistan, sier han.

Ut ifra det som har kommet fram under dramaet i Moskva finner han få likhetstrekk til tradisjonelle gasser.

- Vi kan ikke utelukke at de kan ha utviklet noe som for oss er helt ukjent. Det er urovekkende med tanke på vår oppgave, å beskytte soldater mot kjemiske og biologiske stridsmidler i krig, sier han.

I dag vil han sammenkalle sine forskere på FFI for å drøfte den nye trusselen.

«Ikke-dødelig»

Presidenten i Russlands union for kjemisk sikkerhet, Lev Fedorov, sier gassen som ble brukt er et ikke-dødelig kjemisk våpen produsert under den kalde krigen.

- De er ment brukt mot en militær motstander, ikke sivile, sier han til russisk fjernsyn. Han mener motgift skulle blitt gitt gislene allerede inne i bygningen.

- Liv kunne vært spart dersom man fikk vite hvilken gass som ble brukt, sier Fedorov.

- Kunne vært reddet

Overlege Hans Flaatten ved Haukeland sykehus tror det var en «sovegass» som ble brukt i teateret i Moskva. Russiske myndigheter har tidligere hevdet at de brukte en type narkosegass, men det er usannsynlig, sier han til Dagbladet.

- Narkosegass har ikke lukt, og det er heller ikke mulig å se den. Gassen i teateret hadde begge disse egenskapene. Nervegass er det sannsynligvis heller ikke. Denne gassen lammer åndedrettssystemet, og nervegass ville tatt livet av langt flere i teateret, mener Flaatten.

- Flere hadde nok overlevd dersom de hadde de blitt liggende utenfor sykehuset med frie luftveier, sier Flaatten. Han reagerer på at bevisstløse gisler ble stuet inn i busser.

- Du ser at luftveiene blir blokkert, og at det ikke kommer frisk luft inn i bussen, sier han.

Spesielt utviklet?

Flaatten mener det verken kan være en medisinsk gass eller stridsgass, men en gass utviklet spesielt for gisselsituasjoner.

- Gassen som er brukt har virket på bevissthetssentra i hjernen. Gassen ble tydeligvis dosert meget høyt slik at folk sovnet fort. «Sovegassen» lammer ikke åndedrett og hjerte, men faren med for høye doser er at man mister bevisstheten og kan sovne i stillinger som sperrer luftveiene. Noen kan ha blitt kvalt av oppkastet, mens andre kan ha fått det ned i lungene, sier Flaatten.

<B>HÅPER:</B> Pårørende utenfor et sykehus i Moskva vinker til sine kjære som står i vinduene.
<B>KONTAKTSØKENDE:</B> Denne jenta er en av de mange frigitte gislene som fortsatt er til behandling. Hun får ikke ta imot besøk av sine pårørende.