Dessverre, damer

Grotæsk, Giske? Beregninger fra professor Rigmor Austgulen ved NTNU viser at 2000 år vil gå før menn og kvinner er likt representert på toppen ved universiteter og høyskoler, hvis vi ikke setter i verk særlige tiltak. Professorer og andre akademikere er nemlig i motsetning til politikere overbevist om at kvinnekvotering skaper kvinnelige tapere. Universitetskulturen er ikke på kvinnenes side.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er frykten for katter blant hermelinene, altså et kvinnelig B-lag i selveste akademia, som får selv kvinnelige akademikere til å gå mot strategier som kan korte veien deres mot toppen med et par tusen år. Nei, sier forbausende mange yngre kvinner til forslag om øremerkede stillinger. Jo, sier statsråden, nå skal dere kvoteres, enten dere vil eller ei.

  • Til tross for at kvinnelige studenter er i flertall og antallet kvinnelige søkere til ledige professorater øker, har kvinneandelen i ledende faste stillinger ved universitetene stagnert det siste tiåret, den gikk faktisk ned i fjor. Kvinnene vil altså ha både ansvar og makt, hvis de slipper til. Men kompetanse og formelle rettigheter som moderat kjønnskvotering virker ikke, viser det seg, når ledende menn skal utvise skjønn og plukke ut sine likemenn. Da velger de bort kvinnene. Nå lover utdanningsministeren egne kvinneprofessorater og andre øremerkede tiltak på statsbudsjettet for å knuse glasstakene ved våre fremste lære- og forskningsinstitusjoner.
  • Utdanningsministerens arena er som kjent politikkens, og her er vi etter hvert vant til at det skurrer høylytt i likestillingen ved for sterk mannsdominans i komiteer og utvalg. Ingen statsminister på denne siden av Gro Harlem Brundtlands første kvinneregjering kan se sitt folk i øynene uten 40 prosent kvinner rundt bordet. Og stadig færre kommer på at når det sitter så mange kvinner på stolene, så skyldes det også at kvinnene er kvotert inn i politikken ved lov. Vi har rukket å gjøre den kollektive erfaring at vett og uvett er likelig fordelt mellom kjønnene. Det er derfor en ung, moderne politiker som Trond Giske finner det selvfølgelig at begge kjønn må delta på alle nivåer i samfunnet. Som politiker vet han også at makt er noe de mektige ikke gir fra seg frivillig.
  • Radikal kvinnekvotering er en utvetydig handling som har til hensikt å fravriste menn makt. En tilslutning til slike aggressive metoder forutsetter altså en bevisstgjøring om at kvinners vilkår i samfunnet stenger dem ute fra de viktigste posisjonene. Det er med andre ord et stykke vei å gå for den som vil oppnå innsikt i hvordan og hvorfor samfunnets maskuline strukturer virker ekskluderende for kvinner som vil ha makt og innflytelse. Og i dag vekker politikk og feminisme åpenbart ubehagelige assosiasjoner om noe kjedelig, ukvinnelig, 70-talls. Yngre kvinner ser seg som kompetente individer på linje med sine mannlige kolleger og konkurrenter, og ikke som ofre for en maskulin sammensvergelse. Da konkluderer de heller ikke med å be om særbehandling som risikerer å påføre dem en offerrolle.
  • Det kan virke ironisk at likestillingen svikter nettopp på universitetene der bevisstheten om kjønn og makt er størst, i alle fall teoretisk. Kvinne- og kjønnsforskningen har utviklet seg til et sterkt og bredt fagfelt, og kjønnsperspektivet er en selvfølgelig del av mange fag. Det var på universitetene at den gamle kvinnekampen gikk på bortimot livet løs. Og så er det her de hodesterke damene står på gangen, riktignok under dannet støy fra kvinnelige studenter, lektorer, førsteamanuenser, postdoktorer, professorer, prorektorer og æresdoktorer som så vidt fylker seg bak krav om tiltak som skal særbehandle kvinner til topps.
  • De har fått fagstatsrådens fulle støtte. Så gjenstår det å se om entusiasmen varer hele veien til budsjett. Frykten for inkompetente kvinner er nok like stor på universitetene som fremmedfrykten i Fremskrittspartiet. Trøsten får være at professorene i akademia tjener så mye dårligere enn de gjør i næringslivet. Bare lønna blir dårlig nok, kommer nok kvinnenes tur.