FORBEREDER SEG: Før helsepersonell og andre frivillige drar til de ebolarammede områdene går de gjennom sikkerhetsrutinene på et eget opplæringssenter i Brüssel. Foto: Emmmanuel Dunand  / AFP / NTB Scanpix
FORBEREDER SEG: Før helsepersonell og andre frivillige drar til de ebolarammede områdene går de gjennom sikkerhetsrutinene på et eget opplæringssenter i Brüssel. Foto: Emmmanuel Dunand / AFP / NTB ScanpixVis mer

«Dessverre kan vi aldri garantere null risiko. Dette er noe våre folk er innforstått med»

Slik jobber Leger uten grenser for å redusere smitterisikoen. Halvparten av de som er blitt smittet har dødd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En norsk kvinne som jobber for Leger uten grenser er smittet av ebola. Organisasjonen har varslet en pressekonferanse kl. 18.

Leger uten grenser var lenge den eneste organisasjonen som kjempet mot viruset, og har behandlingssentre for ebola-smittede i både Liberia, Guinea og Sierra Leone. De er spesialbygd for å isolere og behandle smittede, med strenge smitteverntiltak.

- Ingen risikofrie soner 29. september meldte organisasjonen at åtte av deres medarbeidere har dødd etter å ha blitt smittet av viruset. Leger uten grenser skriver selv at over 240 helsearbeidere til nå har blitt smittet av Ebola. 120 dødd har dødd.

- Andre har blitt syke, og mange tør ikke lenger gå på jobb, skriver de.

Helsearbeiderne har strenge sikkerhetstiltak, for å minimere risikoen for smitte, som de har redegjort for selv på nettet. Uansett hvor forsiktige de er finnes det ikke risikofrie soner.

- Den største trusselen er smitte mellom lokalbefolkningen, utenfor arbeidstid, skriver de.

- Som i mange land hvor Leger Uten Grenser opererer, er hjelpearbeiderne ofte i kontakt med lokalsamfunnet. I disse dager er lokalsamfunn i hele Vest-Afrika utsatt for trusselen ebola utgjør, og Leger Uten Grensers personale likeså.

Organisasjonen tror at de fleste av de smittede medarbeiderne sannsynligvis er blitt smittet utenom arbeidet.

Smittebeskyttende klær Feltarbeider Sebastian Stein, som nylig kom tilbake fra ebolaoppdrag i Sierra Leone, har beskrevet sikkerhetstiltakene slik:

- Leger Uten Grenser følger strenge protokoller for å beskytte vårt personell både før, under og etter oppdrag i de ebolarammede områdene. Disse tiltakene reduserer smittefaren dramatisk. Men risiko følger uansett med slike prosjekter, og våre folk er ikke forskånet.

Leger Uten Grenser har deltatt i arbeidet med ebolautbruddet i Vest-Afrika siden mars 2014. Nærmere 3000 hjelpearbeidere jobber i regionen, inkludert 250 internasjonale feltarbeidere, hvorav om lag 20 nordmenn har deltatt, opplyser organisasjonen. Leger uten grenser beskriver sikkerhetstiltakene på senterne i de vestafrikanske landene slik:

«Behandlingen foregår i helsesentre som er konstruert med tanke på å trygge arbeidsforholdene i størst mulig grad. Påkrevd bruk av smittebeskyttende ytterklær, avgrensing mellom høyrisiko og lavrisiko-områder, god belysning, regelmessig vasking og desinfisering av fasilitetene, samt trygg avfallshåndtering, er bare noen av sikkerhetstiltakene som er iverksatt.

Det finnes begrensninger for hvor mange som kan bevege seg i høyrisiko-områder. Kun hjelpearbeidere som behøver å være der tillates adgang, og de har restriksjoner på hvor lenge de kan oppholde seg der.

Vårt internasjonale personale roteres hver fjerde til sjette uke for å forsikre at de ikke blir for utmattet. De arbeider alltid i par, slik at de kan passe på hverandre og sørge for at de ikke gjør noen feil eller blir for slitne.

Etter flere års erfaring med ebolautbrudd, er Leger Uten Grenser gode på å minimere risikoen våre hjelpearbeidere utsettes for. Dessverre kan vi aldri garantere null risiko. Dette er noe våre folk er innforstått med.»

ULIKE SONER: Beskyttelsesutstyr og ulike soner skal redusere smittefaren. Foto: Emmmanuel Dunand / AFP / NTB Scanpix/
ULIKE SONER: Beskyttelsesutstyr og ulike soner skal redusere smittefaren. Foto: Emmmanuel Dunand / AFP / NTB Scanpix/ Vis mer