Destruktive tanker

«Ikke så farlig likevel!» er tittelen på Grinis innlegg. Men er ikke slik tenking farlig?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er en velkjent hersketeknikk å sette to ekstremer opp mot hverandre, late som om det ikke finnes fler enn disse to alternativene, og slik tvinge motparten til å velge ett av dem.

Det er hva Henning Jon Grini, redaktør for magasinet Ildsjelen, gjør i et debattinnlegg i Dagbladet om The Secret. Han hevder at det som skjer oss enten må skyldes at alt her i verden er tilfeldig kaos eller at det blir styrt av tanken vår. Det merkelige er at det er nettopp de som rammes av noe vondt som påstås å være i besittelse av den negative tanken. Men er så denne tanken helt tilfeldig, eller kan den skyldes at noen faktisk tjener på den?

Ta nå verdens grove materielle urettferdighet: FN kan fortelle at det hver eneste dag dør 30.000 barn av sult og underernæring i den tredje verden. Kommer sultdød av småbarns negative tanker? Kunne ungene, dersom de virkelig gikk inn for det, skaffet seg tilstrekkelig mat ved sin egen tankes kraft? Det ville jo vært greit for oss også det, så slapp vi å tenke mer på den saken.

Eller hva med de gjennomsnittlig ni norske barn under tre år som ifølge Rettsmedisinsk institutt (2005) årlig dør av omsorgssvikt, mishandling og drap? Og de 200 små barna som hvert år bringes til norske sykehus med alvorlige voldsskader? Hadde de så negative tanker at dette bare måtte skje med dem?

Det stemmer kanskje at det er norske sykehuslegers positive tanker om foreldre som gjør at de i 90 prosent av tilfellene ikke varsler politiet om grov vold mot barn. Men er i så fall dette positivt for de berørte og for samfunnet vårt som helhet?

«Ikke så farlig likevel!» er tittelen på Grinis innlegg. Er ikke slik tenkning - om man nå skal være positiv og kalle dette tenkning - farlig? Det den gjør er jo å skape forutsetninger for nød og ugjerninger.