Det aller verste

Den kontroversielle danske filosof og idéhistoriker Lars-Henrik Schmidt har dykket ned i eksistensielle spørsmål og kommer opp med pengenes verdi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAN ER OMSTRIDT så det holder, Lars-Henrik Schmidt. I mars i år ble han kåret til «Årets pikk-hode» av ei gruppe feminister i det danske universitetsmiljøet. Prisutdelingen kom etter at Schmidt hadde uttalt at for mange kvinner på universitetene senker det faglige nivået. Nå slår han til igjen og tar til orde for pengenes verdi i livet. I et intervju med Berlingske Tidende sier han følgende:-  Det forferdeligste, man kan komme ut for, er å ikke ha noen penger. Da kan man ingenting gjøre, sier Schmidt.Han henviser til at hans betydelig større og nå avdøde kollega, den franske filosofen Jean-Paul Sartre, konsekvent alltid hadde 1000 franc på seg. Han brukte andre penger på daglige utgifter, de tusen francene skulle bare være der.

FRIHETEN ved penger er viktig for filosofi-professoren.-  Det er en ekstrem frihet for meg. Hvis jeg går nedover ei gate i Paris eller på Strøget i København og jeg ser et par stilige støvler eller noe annet som jeg absolutt vil ha, så kan jeg kjøpe det. Og jeg må innrømme at jeg lider med folk som absolutt må vente til tingene kommer på salg, sier Schmidt.Vi som verken er idéhistorikere eller professorer i filosof, er ikke så forundret. Vi har visst det lenge. «The colour of freedom is green», som amerikanerne sier, med henvisning til sine grønne dollarsedler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PENGER, eller mangel på sådanne, opptar oss hele tida, likevel hefter det en smule blygsel rundt betalingsmiddelet. Du spør nødig rett ut: -  Hva kostet de støvlettene? Man kan ymte frampå om å tjene godt eller dårlig, men direkte spørsmål om avlønning i kroner og øre, er regnet som uhøflig. Bare ordet penger har masse omskrivninger: gryn, grunker, cash, monetas, kontanter, likvider, mammon, midler, slanter, ressurser etc. Ingen av disse har vært særlig sentrale temaer i filosofi og idéhistorie. Derfor er det ørlite grann befriende når Lars-Henrik Schmidt hevder noe så politisk ukorrekt - at det å ikke ha penger, er det aller verste.

NÅ SKAL DET sies at han kommer fra svært små kår. I barndomshjemmet var det knapt penger til noe og foreldrene kunne aldri betale husleien i rett tid. For å klare utgiftene, måtte de rett som var tømme barnas sparebøsser. Besteforeldre og naboer måtte ustanselig tre støttende til. Nå tar Schmidt igjen det tapte. Som rektor ved Danmarks Pædagogiske Institutt har han et luksuriøst kontor med designmøbler og karnapp med utsikt til trær og blomsterbusker. På spørsmål om hvorfor han tok på seg fem nye år som rektor, svarer han at tanken på å bli kastet tilbake til et alminnelig firkantet kontor var uutholdelig.