Det alternative behovet

Dypt forankrede fenomener i den folkelige kultur som alternative helbredelsesmetoder har tidligere ikke vært noe særlig urovekkende fenomen. De kloke koner og håndspåleggere betød ingen trussel mot folkehelsa eller autoriteten til den vitenskapsbaserte medisinen. Folkemedisin og skolemedisin eksisterte side ved side med gjensidig respekt og forståelse. Utvekster fantes, men loven ble respektert og toleransen ble bevart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I dag er det annerledes.

I våre dager da stadig flere reagerer på en usikker, komplisert og fargeløs eksistens med å hengi seg til okkultisme og mystikk, svekkes samtidig troen på vitenskapens evne til å tilrettelegge en bedre verden.

Det som ikke forståes, oppfattes av noen som truende, av andre som autoritært og av atter andre som provoserende.

De tomrom som oppstår som følge av sekularisering, verdiavflatning og normløshet søker mange å fylle opp med alt mulig fra sensuelle kroppspleiemetoder til «religion-light» og healing som åndelige erstatningsingredienser. Mange blir fiendtlige og avmektige overfor teknikk og vitenskap.

De «alternative» strømninger omfatter ikke bare medisin; det søkes tydeligvis etter alternativer til det meste: alternativ tenkning, alternativ vitenskap og alternativt univers.

I de senere år har «alternativ» sykdomsbehandling fått en utbredelse vi knapt har sett tidligere. Den er blitt stadig sterkere kommersialisert, og det er også nytt at et økende antall autoriserte leger og andre helsearbeidere etablerer seg i tidligere ukjente dobbeltroller. Det omsettes trolig tjenester for nær milliardbeløp, og presset på offentlige godkjenningsordninger og offentlig støtte øker stadig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer