Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Det andre språket

«Bare når jeg forsvarer palestinernes rettigheter, opplever jeg meg som en sann jøde.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ORDENE FALLER i Oslo en råkald februardag og kommer fra André Azoulay, kongen av Marokkos jødiske rådgiver. Han står ulastelig antrukket i dress på talerstolen i Auditorium B på Holmenkollen Park Hotel. Institutt for fredsforskning har samlet ledende skikkelser fra hele verden for å diskutere religionens betydning i diplomati og fredsbygging. Kristne, jøder, muslimer, buddhister, humanetikere og en og annen hedning lytter intens til dem som forsøker å kartlegge dette terrenget.

MEST FASCINERENDE er begrepet «det andre språket». The second order of religious language, som den amerikanske professor R. Scott Appleby, kaller det. For først når man har forstått at det religiøse symbolspråket, første-språket, sitter dypt i alle kulturers definisjon av menneskerettigheter, humanisme, tilgivelse og nestekjærlighet, kan man finne en felles grunn i det andre språket. Et språk hvor religiøse doktriner er gjort tilgjengelige og forståelige for alle uten at noen opplever å miste sin identitet på veien. Et slags religiøst esperanto.

VI BOMBARDERES daglig med ord som terrorist, fundamentalist, ekstremist. Ord som ofte er knyttet til religion og strid. Religion har derfor i økende grad blitt assosiert med konflikt, og religiøs konflikt blir særlig assosiert med islam. I Vesten oppfatter den vanlige mann og kvinne krigen mot terror som en kristen krig mot islam. For USAs president George W. Bush brukte et kristent første-språk da han like etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 erklærte korstog mot terrorister. For muslimer er korstog ensbetydende med at kristne går til krig mot muslimer.

DEN ARABISKE jøden André Azoulay mener ekstremister har kapret religionen. Muslimer og jøder har en felles skjebne i å la de voldelige ta over. Moderate har vært tause og har tapt første runde. Sier han. I Holmenkollen taler også Mohammad Ali Abtahi. Han driver Instituttet for religiøs dialog og er rådgiver for Irans president Khatami. Nå har han sendt inn avskjedssøknad. Årsaken er fengsling og tortur av internettjournalister og webloggere i Iran. Osama bin Laden, George W. Bush og Ariel Sharon representerer ingen stemmer for det guddommelige, sier han. Deres tolkning av religionen fører ikke til noen dialog for fred. I likhet med Azoulay vil han at fredsstemmene i den islamske verden skal være de sterkeste.

SPØRSMÅLET er hvor skjæringspunktet går i det andre språket. Hvor langt er det mulig å komme med en akademisk strategi hvor man søker innsikt før identitet blir truet? I politikken vet vi at det handler om å vinne for å få makt. Ikke om å forstå opposisjonen. Snarere tvert imot. Og religiøse doktriner preger politikken mer enn vi liker å tenke på.

Kanskje trenger vi også et tredje språk.