Verden holder pusten. Som forestillingen om «kjernefysisk ragnarok» spredte sine lammende følelser i 1950-åra, truer terrorfrykten oss alle. Viktige trekk ved den globaliserte økonomien går i stå. En ny slags friksjon er kommet inn i det økonomiske systemet. Sikkerhetstiltak som ingen regnet med, må iakttas. Det betyr at transaksjonskostnadene øker, mens investeringer som tidligere var lønnsomme, ikke lenger er det.

Flyindustrien går inn i trange tider, og må ha hjelp fra regjeringene. Store konserner innskrenker sin reisevirksomhet. Hotellnæringen, turistindustrien og den alminnelige samferdsel over grensene blir rammet. Oljeprisen, som alltid er var overfor det som skjer i Midtøsten, vil påvirkes, med usikre følger for hele verdensøkonomien. Hvor lenge det kan vare, er vanskelig å spå. Under den moderne, liberaliserte økonomi er jo uker som år, måneder betraktes som langsiktighet. Men det ligger i terrorismens natur at den ikke lar seg utrydde med et militært slag. Det erfarte land som Vest-Tyskland og Italia i 1970- og 80-åra, for ikke å snakke om Spania og Nord-Irland. Det var gjennom tålmodig arbeid over et stort register av tilnærminger Baader-Meinhof og Røde brigader ble nedkjempet.