Det året det blir så bratt

Jens Stoltenberg og norske toppledere blir endelig satt på prøve, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

På veggen i mitt barndomshjem hang det et grafisk trykk av Ulf Valde Jensen som liknet en tegneserie. Det forestilte en figur i en stripete fangedrakt. Han satt på en sykkel, og i teksten sto det: Den dagen dollaren falt sa stripemennesket; nå tar jeg meg en sykkeltur.

Som barn var jeg fascinert av det naive uttrykket og undret meg over sammenhengen mellom dollaren, fangedrakta og sykkelen. Fortsatt er jeg usikker på hva Valde Jensen ønsket å si annet enn å ta oss med inn i det surrealistiske, men de siste månedene har jeg tenkt at dette bildet kunne ha illustrert en hvilken som helst børskommentar eller andre ekspertuttalelser om finanskrisas herjinger.

Da jeg så Jens Stoltenberg holde nyttårstale slo det meg at han også var i fangedrakt og var ute og syklet.

Talen var i beste fall kjedelig. I verste fall avslørte den at landets statsminister ikke vet hvilken retning han skal gå i det kommende året annet enn at vi skal gå dit i fellesskap, i hvert fall de fleste av oss, og stakkars de som ikke henger med. Det er vanskelig å stake ut kursen når man ikke vet hvor man er, og de fleste gjennomskuet at en Stoltenberg med ansiktet i passende alvorlige folder prøvde å oppholde oss med prat. Som når familien har gått seg vill i skogen og far forsikrer at han vet hvor de er. Den kjente gamle stien er like rundt neste sving.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.