Det årnær sæ?

Dagfinn Høybråten er blitt en politisk flyktning i eget parti. Hvem gir ham asyl?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HASTER.

Dagfinn Høybråten innrømmer det selv. Situasjonen er prekær, og han vil ikke lenger sitte rolig og se på at usunne organismer forgifter miljøet. Derfor vil han legge «en slagplan for Vansjø» for å bekjempe algene i Østfolds naturperle. Hvis det ikke gjør ham populær blant østfoillingene og sikrer nominasjonen, må det sterkere lut til. Partileder Høybråten skal inn på Stortinget, koste hva det koste vil. Hva med et teaterkulissemuseum i Halden?

En rekke navn og tre kvinner står i veien for Dagfinn Høybråtens nominasjon i de tre aktuelle fylkene. I Østfold vil de helst ha Høybråtens personlige rådgiver, Line Henriette Holten Hjemdal. I Akershus tar Valgerd Svarstad Haugland gjenvalg. Og i Møre og Romsdal er May-Helen Molvær Grimstad klar for sin fjerde periode på tinget. En av de tre kvinnene må vike plassen, men det vil ikke skje uten press.

HØYBRÅTEN BOR

på Nesodden i Akershus. Da er det vel naturlig at han stiller til valg hos sine egne? Nei da, så enkelt er det ikke. Der troner hans forgjenger på topp, og hun vil ikke la seg detronisere nok en gang av Høybråten. For skams skyld har partilederen sagt at han respekterer det, og ser ut til å ha vendt blikket mot to sikrere KrF-fylker. Men Møre og Romsdal var raskt ute og mente en østlending hadde et uoverkommelig geografisk handikap, partileder eller ei. Når det nærmeste han kommer havet er en tur med Nesoddferja i Oslos havnebasseng, hvordan skal han da kunne forsvare vestlandskystens utfordringer på Stortinget? Dermed sitter Østfold i øyeblikket med svarteper. Der har Holten Hjemdal tilsynelatende gjort det eneste hun kunne gjøre når en ung personlig rådgiver blir utfordret av sin mektige sjef og partileder: hun vil selvsagt overlate førsteplassen til ham.

Men vent nå litt. Hun legger til noe i liten skrift: bare hvis hun blir bedt om det. Og hvis Østfold KrF likevel skulle ønske en lokal representant, stiller hun seg fortsatt til disposisjon. Med andre ord, resultatet er ennå ikke gitt. Det skal det heller ikke være. Nominasjonene er en lokaldemokratisk prosess, som hvert fjerde år stadig har som ambisjon å samle Norge til ett rike. Da lar man seg ikke dirigere av hovedstadens sentralister, som er mer opptatt av oljen i Nordsjøen enn kvaliteten på det lokale badevannet.

HØYBRÅTEN ER IKKE

den første partilederen som sliter med en konkurranseutsatt postadresse. SVs daværende partileder Erik Solheim måtte utvandre til Sør-Trøndelag foran valget i 1989 etter at Theo Koritzinsky ikke ville gi fra seg førsteplassen i Oslo. Trønderne stemplet importen som «kuppaktig» og betvilte sterkt at en sober og urban Oslo-borger hadde det som skulle til for å representere landsdelen. Det var lenge før Daniel Braaten scoret to mål for Rosenborg.

Som regel er det tøft nok å bli nominert av sine egne. Det var ingen tvil om at Frp's Siv Jensen kunne sitt Oslo på rams, men Carl I. Hagen måtte likevel gripe inn for å sikre tronarvingen plass før siste stortingsvalg. Diktatorisk og udemokratisk ble Hagens overstyring kalt - og det var bare i pressens kommentarer. Det endte som kjent med eksklusjoner og rettssak.

SÅ DRAMATISK

blir det ikke i KrF, men saken er allerede i ferd med å utvikle seg til et offentlig svarteperspill, som gir inntrykk av at ingen vil ha Høybråten. Det virker politisk utaktisk å seigpine mannen i alles påsyn. Partilederen må sitte på Stortinget. Om noen skulle være i tvil om det, er det blitt gjentatt flere ganger både av Bondevik og Høybråten selv. Når ingen vil gi seg uten kamp, tvinger de partiledelsen til å bruke makt. Det ser aldri pent ut.

Dagfinn Høybråtens sjarm alene er neppe nok til å overbevise lokalpatriotene. Østfold Krf har varslet at nominasjonskomiteen vil spørre ut kandidatene om lokale saker, så Høybråten kan bare sette i gang og nilese lokalpressen og pugge sin Raymond.

Deretter må han bestemme seg for om han skal heie på Moss eller Fredrikstad. Det gikk som kjent fryktelig galt da Lier-mannen Thorbjørn Jagland iførte seg Rosenborg-skjerf. Dermed fornærmet han både trøndere og sine egne. Kanskje bedre å satse på Akershus likevel? Valgerd Svarstad Haugland er jo fra Hordaland.