LO-lederen fornøyd - streiken avverget

- Det beste på mange år

Alle våre medlemmer får økt kjøpekraft, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Femten timer på overtid ble det enighet i lønnsoppgjøret i privat sektor.

ENIGHET: LO og YS har kommet til enighet med NHO, og unngår dermed streik. Dette ble de enige om. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Dette oppgjøret er i kroner og øre noe av det beste vi har hatt på veldig, veldig mange år, sa en tilfreds LO-leder da partene møtte pressen hos Riksmekleren rett før klokken 15.

Lønnsoppgjøret har en generell ramme på 3,2 prosent. Det blir et generelt tillegg til alle på kroner 2,50 samt et lavtlønnstillegg til dem som tjener under 90 prosent av industriens gjennomsnitt på kroner 2.

- Det gir en veldig god lavtlønnsprofil, sier Gabrielsen og fortsetter:

TØF: NHO-leder Ole Erik Almlid forteller om tøffe forhandlinger med LO og YS. Etter mange timer med forhandlinger på overtid, ble de endelig enige om en avtale. Video: Nicolai Delebekk. Reporter. Trym Mogen Vis mer

- Anslaget for prisveksten er på 2,5 prosent. Det betyr at alle våre medlemmer får økt kjøpekraft, sier LO-sjefen. Han tilføyer at lønnstillegg i påfølgende lokale forhandlinger kommer på toppen av dette.

Meklingsfristen utløp ved midnatt, men først klokken 13.30 ble samtalene avsluttet med enighet. Streik var avverget.

Debut for NHO-toppen

Lønnsoppgjøret var det første til NHO-sjef Ole Erik Almlid. På forhånd var bestillingen klar fra Stein Lier-Hansen i medlemsorganisasjonen Norsk Industri:

- Det er uaktuelt å se tretallet, fastslo han overfor VG i februar.

Men selv om fasiten altså ble 3,2 prosent, er Almlid fornøyd.

- Det har vært tøffe forhandlinger og lange netter. Nå er vi i havn med et oppgjør som styrker konkurransekraften til norske bedrifter, sa NHO-sjefen på pressemøtet.

- Vi har strukket oss langt, men vi endte på et resultat som vi i fellesskap kan akseptere. En streik hadde vært et nederlag for alle berørte, sier Almlid.

FORNØYD: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er svært fornøyd med årets lønnsoppgjør. Etter mange overtidstimer i forhandlinger med NHO, ble streiken unngått. Video: Nicolai Delebekk. Reporter: Trym Mogen Vis mer

Stor avstand

Det var betydelig avstand mellom arbeidstakerorganisasjonenes krav og tilbudet som arbeidsgiversiden kom med. Kronetillegget skal ha vært hovedgrunnen til at meklingen trakk ut i tid.

Både klokka 21 og klokka 23 søndag kveld gikk riksmekler Mats Wilhelm Ruland ut til pressen og beskrev avstanden som «betydelig».

- Det er betydelig avstand. Det er veldig krevende, sa han til NTB.

Dersom partene ikke hadde blitt enige om lavtlønnstillegg og generelle tillegg, ville den første streiken i et mellomoppgjør siden andre verdenskrig være et faktum.

- De som trodde at dette kom til å bli en enkel mekling fordi det bare dreier seg om økonomi, tar feil, sa Ruland.

Måtte på jobb

Omtrent 25 000 LO- og YS-medlemmer skulle i første omgang ut i streik dersom det ble konflikt. Da ville rundt 750 bedrifter bli rammet i bransjer som hotell, renhold, bryggeri og transport.

Før helga gikk LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen ut og uttalte at de er forberedt på streik om det blir nødvendig. Organisasjonen ba i natt sine medlemmer gå på jobb som normalt i påvente av en forhandlingsløsning.

- Våre medlemmer skal ha en rettferdig andel av de verdiene de har vært med å skape. Vi har tatt ansvar i dårlige tider og vist måtehold i flere lønnsoppgjør på rad. Nå er det rom for kjøpekraftforbedring for alle og et ekstra lønnsløft for de lavest lønte, som i de siste årene har hatt den svakeste lønnsutviklingen av alle, sa Gabrielsen.

Partene har begge håp om en løsning, men da det ble brudd i forhandlingene 14. mars, slo NHO-sjef Ole Erik Almlid fast at LOs lønnskrav er for høye.

Mellomoppgjør

Lønnsoppgjøret i privat sektor danner rammen for de kommende oppgjørene utover våren og vil påvirke lønnsveksten for de fleste nordmenn.

I år har LO og NHO forhandlet samordnet, mens det i hovedoppgjør gjerne er forbundsvise forhandlinger. Da forhandler Fellesforbundet først med motparten Norsk Industri, mens øvrige oppgjør forsøksvis følger rammen herfra - også i offentlig sektor.

Dette er i tråd med den såkalte frontfagsmodellen som ble lansert i 1966 av daværende SSB-direktør Odd Aukrust, med følgende doktrine: Norsk økonomi avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

I oddetallsår som i år er det mellomoppgjør, og da er det som regel bare lønn det forhandles om. Ved hovedoppgjør skal tariffavtalene revideres, og forhandlingene knytter seg til tøffe prinsipper og ikke bare kroner og øre.