Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Det besværlige hodeplagget

- Vi blir spyttet på, kalt terrorister og behandles som barn, sier kvinnene som bruker hijab.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DISKUSJONER OM KVINNER som bruker hijab i Norge, ender ofte med høy temperatur, gjensidige anklager og sterke synspunkter om islam, undertrykking, likestilling og politikk.

Det er ikke fullt så ofte muslimske kvinner selv forklarer hvordan det oppleves å bruke et tradisjonelt muslimsk hodeplagg i et vestlig land.

Nylig offentliggjorde det svenske integrationsverket en studie der 90 kvinner forteller om sin opplevelse av å leve med hijab i Sverige.

Rapporten «Att leva med hovudduk i Sverige» konkluderer med at flertallet av kvinnene som bruker slør opplever at de blir diskriminert, til dels alvorlig og i strid med svensk lov.

- SLØRET GJØR AT kvinnene kjenner seg utsatt i hele samfunnet, og at de ikke opplever at de har samme muligheter som andre, og at de stenges ute, heter det i oppsummeringen.

Av de 90 kvinnene som er med i studien, oppgir 62 at de har følt seg dårligere behandlet enn andre på grunn av at de bruker hijab. Mange opplever å ikke bli hørt, umyndiggjort og at det antas at de er lavt utdannet og dårlige til å snakke svensk selv om de har bodd i landet hele livet.

47 av 90 oppgir at de har blitt regelrett trakassert. 28 kvinner oppgir at de ikke har fått jobb som følge av at de bærer hijab.

Spesielt i arbeidslivet opplevde mange av kvinnene at de ble forskjellsbehandlet. En av kvinnene, som går under navnet «Ayshe» i rapporten, forteller at hun fikk jobb obb gjennom arbeidsformidlingen i en matvareforretning:

- Så kom sjefen og sa at jeg fikk komme med ham, og jeg sa ok og ble med. Da sa han at du får ikke jobbe her og jeg sa hvorfor ikke det? Nei, du har slør sa han til meg. Jaha, sa jeg, da jeg var på intervju så du meg jo. Nei, sa han, jeg trodde det var en lue. Jasså en lue, altså det finnes en forskjell, sa jeg til ham, det var derfor jeg valgte denne butikken for det er så mange her som er innvandrere, dere har så mange innvandrere som bærer slør altså. Nei, det går ikke sa han, jeg vil ikke at du skal jobbe her, enten tar du det av deg eller så er det slutt. Da sa jeg at jeg slutter, forteller Aysha.

Praktisk talt ingen i undersøkelsen har valgt å anmelde eller gjøre noe diskrimineringen de har blitt utsatt for. Dette kan tyde på at kvinnene har liten tiltro til svenske myndigheter og rettsvesenet, konkluderes det i rapporten.

OGSÅ I NORGE har vi sett eksempler på diskriminering i arbeidslivet på grunn av bruk av hijab.

Ambreen Pervez (25) ble nektet å fortsette i jobben som kundekonsulent hos A-møbler, etter at hun begynte med hijab. A-møbler valgte å snu i saken, etter at den fikk stor medieoppmerksomhet, og ble klagd inn for likestillingsombudet.

Arbeidstilsynet i Norge fastslår klart og tydelig at det ikke er tillatt å nekte å ansette noen på grunn av religiøst hodeplagg. Svenske myndigheter arbeider nå med å gjøre sitt regelverk enda klarere på området.

ETTER 11. SEPTEMBER føler flere av kvinnene i undersøkelsen at situasjonen deres har blitt verre. «Amina» begynte med hijab rett før 11. september, og forteller om sin opplevelse av situasjonen i ettertid:

- [...] etter det med 11. september og alt, når jeg prøvde å forklare og enkelte ikke engang ville høre og så skjevt på en, spyttet på en ... Det var folk på t-banen og på gaten, altså helt vanlige steder, de skrek terrorist, de gjorde det til min mamma som også bærer hijab. Det var virkelig vanskelig på den tiden, nå er det forbedret seg litt, nå er det ikke det samme men man får blikk fremdeles, forteller hun.

Amina forteller også hvordan mennesker sier rett ut til henne at hun er undertrykt. En av de andre kvinnene sier:

- Mennesker tror jeg er en farlig person på grunn av hodeplagget. At jeg er terrorist. Spesielt etter 11. september har man fått flere stygge blikk.

- MANGE KVINNER FORKLARER at de blir møtt med fordommer fordi de bruker hijab. En sier hun blir umyndiggjort, en at at hun er usynlig, en tredje at at folk tror man ikke kan noenting. En kvinne skriver at folk tror hun er dårligere utdannet og flere beskriver hvordan folk lager koblinger mellom dårlige språkkunnskaper og hijab, til tross for at de er utdannet på høyskoler og at de i flere tilfeller har vokst opp i Sverige og snakker språket feilfritt, heter det i rapporten.

- Mange assosierer sløret med kvinnens underordning. Men flere muslimske kvinner, særlig de som har vokst opp i et vestlig samfunn, mener på sin side at sløret frigjør dem fra mannens seksualiserte blikk, skriver forsker Randi Gressgård i en artikkel i det som nå heter Tidsskrift for Kjønnsforskning.

Hun refererer flere forskere som viser til argumentet kvinnene selv bruker, om at en hijab kan skjule den seksuelle dimensjonen, og dermed gir dem mer respekt som mennesker.

- På den måten knytter de forestillingen om mennesklig likeverd til sløret, stikk i strid med sine motstandere, sier Gressgård om kvinnenes egne forklaringer.

DEN SUBJEKTIVE OPPLEVELSEN av å bli forskjellsbehandlet eller diskriminert, er ikke alltid den samme som at man objektivt set blir forskjellsbehandlet eller diskriminert.

«Att leva med hovudduk ...» baserer seg på kvinnenes egen opplevelse av hvordan de blir møtt i samfunnet. Rapporten understreker at den bare kan gi et innblikk i hvordan disse kvinnene opplever sin situasjon, ikke hvorvidt dette skjer i henhold til en juridisk målbar definisjon.

Likevel viser rapporten til studier som viser at opplevelsen av diskriminering ofte bunner i at dette objektivt sett er det som skjer.

Det benyttes heller ikke et tilfeldig utvalg i studien. Det vil si at man tar et tilfeldig utvalg av alle kvinner i Sverige som bruker hijab. Dersom man bruker en slik utvalgsmetode, regnes det innen samfunnsvitenskapene at man kan generalisere eventuelle funn. Da vil man kunne si at tydelige tendenser blandt den gruppen man studerer med stor sannsynlighet vil gjelde hele befolkningen som bruker hijab, dersom utvalget er stort nok.

Forsker Cecilia Englund har laget en spørreundersøkelse blant 90 kvinner, mener likevel at det er et mønster: Kvinnene kjenner seg utsatt i hele samfunnet.

- HVORDAN KAN MAN forbedre situasjonen for kvinnene? spør Englund.

Hun konkluderer med at man må arbeide for at langt flere tilfeller av diskriminering anmeldes, og at informasjon om hvordan man kan gå fram for å anmelde må komme fram til kvinnene.

Dessutene oppfordrer hun mediene til å være mer bevisste i forhold til hvordan de framstiller kvinner med hijab.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling