- Det ble gjort for pasientene

KRAGERØ (Dagbladet): Helsedirektør Karl Evangs nære kollega og rådgiver, professor Anders Christian Gogstad (74), kan ikke utelukke at det såkalte åndssvakeregisteret kan ha blitt brukt til å plukke ut mennesker som skulle steriliseres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gogstad, som er professor i sosialmedisin, imøtegår at registeret skal ha vært hemmelig. Opplysninger herfra var riktig nok taushetsbelagt, men registerets eksistens var ikke forsøkt holdt hemmelig, understreker Gogstad,. Han henviser til flere skriftlige kilder som dokumenterer dette.

Uønskede enskaper

Hensikten med registeret skal ikke ha vært å få oversikt over samtlige personer i landet med uønskede arveegenskaper, fysiske som psykiske, men snarere å få en oversikt over omfanget, for dermed å kunne si noe om behovet for utbygging av åndssvakeomsorgen, sier Gogstad.

Han var i flere år rådgiver for Karl Evang i attføringssaker.

- Husk, mange var mer eller mindre påvirket av 30-åras rase- og arvelighetsteorier, så vel innen medisinen som i psykiatrien. Men etter krigen mistet disse teoriene sin troverdighet, «takket være» nazismen, sier Gogstad.

Pasientenes beste

Gogstad mener det blir galt dersom hans avdøde kollega, helsedirektør Karl Evang, nå blir framstilt som en tilhenger av raselære og tvangssterilisering.

- Det er ikke riktig. I hvor stor grad tvangssterilisering ble foretatt med utgangspunkt i åndssvakeregisteret, vet jeg ikke. Jeg kan ikke utelukke at det forekom. Den største delen av steriliseringen foregikk frivillig. Steriliseringsfrekvensen økte på fram til 1975. Etter denne tid er sterilisering som oftest brukt som en prevensjonsmetode.
Gogstad er glad for at det som i dag fortoner seg som grove overgrep mot forsvarsløse mennesker, kommer fram i lyset. Samtidig påpeker han at det som i dag oppfattes som overgrep, den gang ble oppfattet som riktig behandling til beste for dem det gjaldt.

Han står fast på at registeret som kom i stand på slutten av 40-tallet, var ment for å hjelpe de åndssvake, ikke for å utslette dem. Et tilsvarende register ble utarbeidet over vanføre. Registeret eksisterte i operativ forstand til nærmere 1970.

Den kjente psykiater Gabriel Langfeldt var blant dem som hadde stor tro på at psykiske lidelser var arvelige. Han var også tilhenger av sterilisering «for å hindre at imbesille satte barn til verden», slik han selv formulerte det i sin lærebok i psykiatri i 1952.

Han skal senere ha mistet en del av troen på arvelighetsteoriene.

KAN HA BLITT BRUKT: - Vi ville pasientenes beste. Registeret var ikke ment for å plukke ut folk til sterilisering, men jeg kan ikke utelukke at det kan ha blitt brukt også til det, sier Karl Evangs rådgiver, professor Anders Chr. Gogstad til Dagbladet.