Det blir hardere å jobbe

Hardere krav, flere kurs, oftere omstillinger og ny teknologi gjør at hverdagen som arbeidstaker vil bli tøffere i årene som kommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De unge som kommer inn på arbeidsmarkedet har høyere utdanning, og de voksne må henge med, sier arbeidsdirektør Ted Hanisch.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser hvor oppmerksomme norske arbeidstakere er på at de må ta etterutdanning:
- De vet at kravene til kunnskap vil stige enda mer, sier arbeidsdirektør Ted Hanisch.

Han får støtte av psykolog og leder Per Frivik ved Arbeidsrådgivningskontoret i Oslo og Akershus - som også påpeker dette:

- De med selvtillit og sosiale mestringsevner er blant dem som takler stadig nye krav til kunnskaper i arbeidslivet best, sier psykolog Frivik.
Samtidig fryktes en todeling av arbeidstakerne. De som ikke henger med på kompetansekravene og ikke takler omstillinger, faller ofte gjennom.

Må lære noe nytt

Undersøkelsen om arbeidsmiljø og omstilling er gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) for Arbeidsforskningsinstituttet. Undersøkelsen omfatter 1074 arbeidstakere.

- Norske arbeidstakere er opptatt av å oppdatere kunnskapene sine og følge med i en jobb som endrer seg. Folk skifter jobb hyppigere, lærer seg å beherske ny teknologi og nye arbeidsredskaper. Vi må vi hele tida lære noe nytt i jobben, sier forsker Anne Inga Hilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Trygghet er viktig

Undersøkelsen viser at:

Todeling

Et arbeidsliv i store endringer fører imidlertid til en todeling av arbeidstakerne: De som ikke henger med på kompetansekravene og ikke takler omstillinger, faller gjennom. Kvinner med lav utdannelse blir lettest presset ut av et stadig tøffere arbeidsliv.

- Disse sitter igjen med jobber som krever mer tilstedeværelse enn resultater . Vinnerne er de vi kaller for kunnskapsnomadene. De er unge arbeidstakere, har høy kunnskap og er sultne på utfordringer, sier Hilsen.
Tidligere undersøkelser viser at 70 prosent av norske arbeidstakere hadde tatt etterutdanning i løpet av de to siste årene. En FAFO-rapport fra i fjor viser at 29 prosent av arbeidstakerne ønsker kurs selv. 16 prosent opplyser at det er mest sjefen som ønsker at de skal kurses.

Helt andre krav

- Jeg tolker undersøkelsen fra SSB slik at folk ønsker å sikre seg med mer kunnskap, sier arbeidsdirektør Ted Hanisch.

- Ikke bare for den nåværende jobben, men også for framtidige jobber. Norske arbeidstakere opplever at forventningene på jobben er blitt mye høyere. Å være prosessoperatør i dag er ikke det samme som for 15- 20 år siden.

Det stiller krav til helt andre kunnskaper. De som særlig får merke det, er de som jobber i yrker med fagbrev. De som kan, skaffer seg et, sier arbeidsdirektør Ted Hanisch.

Ifølge ham er det særlig de over 35 som for alvor har oppdaget hvor viktig videre- og etterutdanning er.
Arbeidsdirektøren mener innenfor den private sektoren er kravene til etter- og videreutdanning er høye.

- Innen industri, teknolgi og økonomi kreves det stadig omstillinger og nye kunnskaper. Innen hotell- og restaurantbransjen og rengjøring er vel kravene ikke så høye, sier Hanisch.

Avdelingsleder for arbeids- og næringsavdelingen i LO, Tor Andersen, mener at skillet viser seg best innenfor helsesektoren, hvor hjelpepleierne har liten etterutdanning og legene relativt bra med etterutdanning.

- Det er ofte slik at jo bedre utdanning, jo mer videre- og etterutdanning, sier Andersen.

Personlighet

Men det kommer ikke bare an på utdannelse, kjønn og bakgrunn.

- Personlige egenskaper kan være avgjørende for hvordan en takler arbeidslivet, mener psykolog og leder Per Frivik ved Arbeidsrådgivningskontoret i Oslo og Akershus.

- Alle merker vi at det har blitt tøffere i arbeidslivet og at det krever å holde tritt, sier Frivik.
- Men hvilken mennesketype du er, kan gjøre mye for hvordan det går på veien. De med selvtillit som mestrer det sosiale på jobben, har en stor fordel. De kan kommunisere med de andre, takler utfordringer, kan ta instruksjon og er selvhevdende.

De som faller utenfor er ofte folk som er redde og frykter det verste. De som grunnet fysiske plager faller ut av arbeidsmiljøet, kan få problemer. Noen får psykiske problemer når de mister identiteten sin på jobben, sier Frivik.