Det blir ingen likelønnspott i neste periode heller.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SV vil ha det, Senterpartiet vil ha det, KrF vil ha det og Høyre vil ha det. Til og med Fremskrittspartiet foreslo like før ferien å opprette en likelønnspott som skulle gå til de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. Likevel; uansett hvem som vinner valget, er en slik pott lite sannsynlig.

Likelønn har stått øverst på feministers dagsorden siden kvinnene entret arbeidslivet. Problemet er kjent og utskjelt, politikere fra alle partier er skjønt enige om målet. Likevel er lønnsforskjellene mellom norske kvinner og menn like store i dag som da Gro Harlem Brundtland var statsminister. Når en norsk mann tjener en krone, tjener en kvinne 85 øre. Blant kvinner og menn med inntil fire års høyere utdannelse tjener kvinner bare 80 prosent av menns lønn.

I fjor lanserte den statlig oppnevnte Likelønnskommisjonen en rekke progressive forslag for å bøte på forskjellen. Det mest radikale er likelønnspotten. En slik pott ville hjulpet. Kronene ville vært et langt steg på veien mot likelønn. Men de borgerliges løfter vil bli punktert av Fremskrittspartiet. Til tross for Jensens utspill i Stortinget, har ikke Frp programfestet noen likelønnspott og vil nok finne annet å bruke pengene på. Dersom den rødgrønne regjeringen blir gjenvalgt, er ikke utsiktene særlig bedre. Til tross for SV og Senterpartiets fagre løfter, tilsier tyngdekraften at Arbeiderpartiet bestemmer. Statsministeren brukte bare timer på å avfeie ideen da den ble lansert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bak Jens Stoltenberg står Roar Flåthen. Som leder av landets største arbeidstakerorganisasjon er han en av Arbeiderpartiets viktigste støttespillere i kampen for gjenvalg. Han er også garantisten for at en likelønnspott ikke vil forrykke lønnsforskjellen mellom sykepleiere og ingeniører.

Det er ikke så rart at LO heller vil løfte de lavtlønnede, selv om det er et mindre målrettet grep for likelønn. LO kjemper for sine egne medlemmers interesser, mens en likelønnspott i sterkere grad vil gå til Unios medlemmer.

I tillegg frykter LO for det inntektspolitiske samarbeidet. Den såkalte frontfagsmodellen er selve grunnlaget for lønnsdannelsen i Norge, der såkalt konkurranseutsatt sektor skal forhandle først og få mest. Konkurranseutsatt sektor er mannsdominerte yrker i privat sektor, som skal sikre konkurransedyktige vilkår og sysselsetting i eksportindustrien. I tillegg til dette sikrer systemet at offentlig ansatte ingeniører tjener mer enn offentlig ansatte sykepleiere, med like lang utdannelse, ansvar og erfaring. De kan jo få høyere lønn et annet sted.

Arbeiderpartiet ønsker likelønn. Nestleder Helga Pedersen snakket i innspurten til ferien varmt om saken og garanterer å sette den på dagsorden i kommende lønnsoppgjør. Men når det blir snakk om en likelønnspott skyver Arbeiderpartiet «partene i arbeidslivet» foran seg. Fagforeningene må selv bestemme hvilke grupper som skal prioriteres i lønnsoppgjøret. Det betyr bare en ting: Så lenge LO ikke ønsker seg noen likelønnspott, gjør ikke Arbeiderpartiet det heller. Utfallet synes opplagt: Det blir ingen likelønnspott i neste periode heller.