Det blir iskaldt!!!

Tre værstatistikere tror årets vinter kan bli langt kaldere enn normalt. I perioder kan gradestokken krype ned mot fire grader under 30-årssnittet. - Særlig februar kan bli en av de virkelig harde, sier værstatistiker Bernt Lie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den samme prognosen er framsatt av væreksperten Wolfgang Röder ved Freie Universität Berlin i den svenske avisa Aftonbladet.

Både Lies og Röders prognoser peker mot at også mars kan bli vesentlig kaldere enn det vanlige.

Alle værstatistikerne understreker hvor komplekst værmønsteret er, men basert på noen sykluser er det mulig å forutsi den mest sannsynlige værutviklingen.

- En kald vinter gir gjerne flere kalde vintrer. Det vil ikke forundre meg om vinteren blir kald, sier statistiker Stein Kristiansen klimaavdelingen ved Meteorologisk institutt i Oslo.

Han opplyser at sannsynligheten for at en kald vinter følger en annen er 2 til 1.

Syklusene

Kristiansen sier at i perioden vinteren 78/79 til og med vinteren 86/87 hadde Norge en rekke forholdsvis kalde vintrer, etterfulgt av en periode med mildere vintrer. De to siste vintrene har hatt en kjøligere karakter.

Vi kan være på vei inn i en ny rekke med kalde vintrer.

- Det er ikke urimelig å anta at det blir som i fjor, sier Kristiansen.

Både Röder og Lie traff rimelig godt da de varslet om årets varme sommer. Nå sammenfaller progosene deres for januar, februar og mars rimelig godt.

- Været nå i oktober har overrasket meg. Her på Dønski i Bærum har snittemperaturen de siste 24 dager i oktober ligget på 5,4 grader. Det er 0,4 grader under normalt. Da jeg lagde en prognose for meg selv i sommer, trodde jeg på en utvikling mot det mildere, sier Lie.

Også de aller siste dagers store snøfall i Midt-Norge og i Nord-Norge kom noe overraskende på Lie og påvirker langtidsprognosen hans.

Minus ni

I Oslo er den normale snittemperaturen 4 minusgrader. Lie tror at årets februartemperatur kan gå fire-fem grader under det.

- Jeg tror det kan gå ned mot 8 til 9 minusgrader, sier han.

På Blindern i Oslo er de hardeste februarmånedene som er målt 10,8 minusgrader i 1970 og 13,1 minusgrader i 1947.

- Så kaldt tror jeg det ikke blir i år. Men februar kan bli en av de virkelig harde, sier Bernt Lie.

Det er forskjell på hvordan kulda slår ut på Sørøstlandet, i Midt-Norge og i nord. I innlandet kan det fort bli kaldere enn ved kysten.

- I Nord-Norge ser det ut til at det fra desember til mars vil bli virkelig kaldt. Jeg tror vi kan få enkeltmålinger ned mot 50 minusgrader på Finnarksvidda, sier Lie.

Har nok vann

Nedbørsmessig tror Lie at Sørøstlandet vil få nok nedbør i januar og mars til at skientusiastene blir fornøyde.

I forhold til kraftsituasjonen er en kald vinter med høyt strømforbruk uproblematisk. Direktør Erling Diesen i Norges vassdrags- og energiverk (NVE) opplyser at vannstanden i de norske magasinene er høy.

- Magasinene har en vannmengde på 90 prosent av full kapasitet. Derfor er situasjonen helt udramatisk. I fjor var forholdene langt verre, sier Diesen.

På samme årstid i fjor, opplyser Diesen, var bare 57 prosent av magasinkapasiteten utnyttet. Det førte til prisøkning og strømsparing for svært mange.

Helsevirkninger

Nordmenn er ikke uvante med kalde vintrer. De fleste kler seg riktig og klarer seg godt i kulda. Men noen helseeffekter kan knyttes til vinter og kulde.

I et intervju i Dagbladet i fjor kom det fram at for eldre over 65 år er sjansen for å dø av hjerte- og karsykdommer opp til 30 prosent høyere i vintermånedene enn om sommeren.

- De eldre er mest utsatt, fordi de ikke har den samme evnen til å beskytte seg mot kulde som yngre mennesker, sa James Mercer, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø.

Rådet til de eldre er å unngå å være utendørs på de aller kaldeste dagene, og generelt kle seg godt.