Det blir verre...

...før det blir bedre. Spørsmålet er bare om det er reflektert i kursene. Onsdag reflekteres det i alle fall over svake utsikter på Oslo Børs.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I mediene hagler det med dårlig nytt. Hundretusener av arbeidstagere sendes på dør fordi selskapene forbereder seg på dårligere tider. Det unevnelige r-ordet (ja, det er resesjon vi tenker på) nevnes stadig oftere igjen.

For det går mot dårligere tider. Spørsmålet er bare om det blir mye verre før det blir bedre og om farten nedover er økende eller avtagende (les mer om dette i før-børs-kommentaren) og sist men ikke minst hva som er reflektert i dagens aksjekurser.

La oss ta spørsmålene i rekkefølge (uten å ha ambisjoner om å gi noen fasit):

Ja. Det blir mye verre før det blir bedre. I alle fall for en del bransjer. Det sørger 'irrational pessimism' for. Etter å ha investert med rosa briller gjennom bull-markedet på slutten av 90-tallet, føler investorene nå at disse er byttet ut med en hvit stokk. Mens investorene (de som eier kapitalen) før trodde på det meste, tror de tilsynelatende ikke på noen ting lenger. Ikke rart kanskje så lenge mange foretaksledere ikke selv kan si noe om utviklingen.

Dette kan strupe kapitaltilførselen til næringslivet, og særlig til dem som trenger dette mest. Selskaper som går med negativ kontantstrøm vil dermed gå mot svært dystre tider. Konkursene eller avviklingene innen internett og telekom har bare så vidt begynt. Det er først til høsten og neste år de store konkursene og avviklingene kommer.

Dette kan komme til å ramme selskaper som StepStone, Enitel og Sense. Riktignok har de store eiere som kan være interessert i å pute inn mer penger, men ettersom også eierne kan komme til å oppleve svikt i sin egen bakgård, kan det bli vankelig å forsvare overfor aksjonærene å sette enda mer penger inn.

De som går med negativ kontantstrøm, men som har sitter på verdifulle aktiva, kan bli nødt til å selge dette som alternativ dersom emisjoner ikke lar seg gjennomføre. Problemet er bare at jo flere som tyr til dette, jo mer 'høns selges i regnvær'. De store telekomselskapene France Telecom, Deutsche Telekom, som har forgjeldet seg, skal for eksempel selge ut eiendom og datterselskap for å holde kreditorene unna døren. I en slik situasjon blir det fort kjøpers marked, med fallende aktivapriser som resultat. (Kværners salg av Moss Maritime er et eksempel på at det er dyrt å være fattig!).

Og begynner aktivaprisene, ikke bare i aksjemarkedet, å falle, minskes vanligvis kredittgivning og tilliten til banksystemet, og vi snakker ikke da lenger om resesjon men depresjon (som er mye av det samme som med resesjon men med fallende priser, deflasjon, i tillegg).

Foreløpig hører vi heldigvis ikke dette ordet nevnt, men skulle ikke rente- og skattekuttene i USA virke, øker sannsynligheten for depresjon.

Så neste spørsmål: Er farten ned økende eller avtagende? Sentralbanksjef Alan Greenspan og finansminister Paul O'Neill mener det siste. O'Neill mener USA er tilbake til normal marsjhøyde på tre prosent BNP-vekst allerede neste år. Kanskje det.

I Europa er imidlertid tempoet på fallet økende. De seneste par månedene, og spesielt de seneste dagene, bekrefter at Europa nå for alvor opplever den nedturen som begynte i USA etter sommeren i fjor. Og Japan synes allerede å ha være i resesjon.

Så til det siste, men mest vanskelige spørsmålet: Er alt dette reflektert i aksjekursene? Svaret på det spørsmålet er om man tror en eventuell resesjon blir mild og kortvarig eller lang (og dyp).

Dagens prising av det amerikanske aksjemarkedet, slik det er priset i S&P 500-indeksen, tilsier at man tror den amerikanske økonomien friskner til neste år. Ut fra en vanlig markedsverdi-vurdering, den såkalte earnings yield-ratio (sammenligner avkastning/overskudd i forhold til børskurs med avkastningen på statsobligasjoner) er markedet cirka 10 prosent overpriset for tiden. Tatt i betraktning av aksjemarkedet ved denne metoden som regel er overpriset, synes ikke markedet veldig dyrt om dagen...

På Oslo Børs er tendensen svakere onsdag. De fleste store aksjene peker opp med Tomras kursfall på hele 4,7 prosent til 101,5 kroner som den viktigste bidragsyteren til at hovedindeksen er ned 0,8 prosent til 182,8 poeng etter halvannen times handel.

Dagens taper er StepStone med et fall på 17 prosent til 1,25 kroner. Aksjen har nå falt 97,6 prosent fra toppen og 96 prosent fra emisjonskursen i fjor vinter. StepStone klarte å gå på børs omtrent samme dag som Nasdaq-indeksen begynte å knekke 10. mars i fjor.

StepStone hadde i andre kvartal fallende inntekter for andre kvartal på rad. Selskapet går langt i å antyde at selskapet trenger mer kapital. Det kan bli som med Framtidsfabriken i Sverige der emisjon måtte gjøres til bunnkurs.

Merkantildata er også en av dagens tapere med et fall på 5,2 prosent til 12,8 kroner. I Sverige har UBS Warburg nedjustert kursmålet på konkurrenten WM-Data. Omsetningen i Merkantildata har skrumpet inn til nesten intet den senere tid.

Tandberg står som en av ytterst få vinnere på Oslo Børs om dagen. Selskapet høster lovord både for produkter og strategi i selv USA. Aksjen er onsdag opp 0,4 prosent til 136,5 kroner.

De europeiske markedene åpnet litt opp onsdag, men er i 11.30-tiden i negativt terreng. Det norske aksjemarkedet avventer resultater fra RCL og PGS etter lunsj i dag.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.