Det brente flagg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag vedtar Stortinget å fjerne paragrafen som gjør det straffbart å brenne andre lands flagg. Det skjer fordi knapt noen ser et behov for en slik lov i vår tid. Hensynet til ytrings- og demonstrasjonsfriheten får komme først. Sist gang det var liv i paragrafen var i 2003 da komikeren Otto Jespersen satte fyr på det amerikanske flagget i beste sendetid. Jespersen ble siktet, men saken ble til slutt henlagt. Reaksjonene fra amerikanske myndigheter var heftige,

selv om flaggbrenning er lovlig i USA.

Selv FrP synes i dag det er riktig å tillate flaggbrenning som ledd i å markere misnøye med politikken i et annet land. Merkelig nok er det professor i sammenliknende

politikk, Frank Aarebrot, som er mest bekymret. Han

støtter riktignok lovendringen, men frykter konsekvensene fordi flagget er et av de sterkeste symbolene som finnes. Aarebrot peker på at når soldater dør i strid, så «dør de for disse tøyfillene». Både faglig og politisk er det en meget tvilsom uttalelse. Men så er det heller ikke slik at klokskap automatisk følger med en professortittel.