Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Om barn som vokser opp i fattigdom:

- Det burde være flaut for barnevern og NAV. Ikke oss

Malin Solberg Lyngen vokste opp i fattigdom. Hun er langt fra alene, og tallet er økende. Likevel er det tabubelagt og pinlig å være fattig.

PÅ EGNE BEIN: Malin Solberg Lyngen (24) vokste opp i fattige kår, og mener at både barnevern og NAV burde ha vært flinkere til å bidra sånn at hun og faren hadde hatt det litt lettere i barndommen. Lyngen dro ofte ikke i bursdager, fordi det ikke var penger til å kjøpe gaver. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
PÅ EGNE BEIN: Malin Solberg Lyngen (24) vokste opp i fattige kår, og mener at både barnevern og NAV burde ha vært flinkere til å bidra sånn at hun og faren hadde hatt det litt lettere i barndommen. Lyngen dro ofte ikke i bursdager, fordi det ikke var penger til å kjøpe gaver. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Som barn kom Malin Solberg Lyngen (24) ofte med unnskyldninger for å ikke gå i bursdag, siden de ikke hadde penger til gave. Hun hadde sjelden venner med hjem, fordi de ikke hadde nok mat nok til gjesten.

- Heldigvis var pappa veldig flink til å skjerme meg fra at vi hadde dårlig råd. Men jo eldre jeg ble, jo mer forstod jeg, sier Oslo-jenta Lyngen i dag.

- Sulten til sengs

Stadig flere barn i Norge vokser opp i fattigdom. Én av ti barn lever i fattigdom, viser SSB-tall som presenteres i en ny Kirkens bymisjon-rapport.

- Vi har trodd at fattigdom i Norge handler om å ikke ha råd til å delta på fritidsaktiviteter. Nå vet vi at det er en myte at ingen barn går sultne til sengs i Norge, sier Janne Raanes, avdelingsdirektør for barn og unge i Kirkens bymisjon.

HJELPER ANDRE: Malin Solberg Lyngen er utdannet barne- og ungdomsarbeider og kjemper for at færre skal oppleve utfordringer i barndommen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
HJELPER ANDRE: Malin Solberg Lyngen er utdannet barne- og ungdomsarbeider og kjemper for at færre skal oppleve utfordringer i barndommen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Årsakene er mange: Antallet aleneforsørgere øker, familier med innvandrerbakgrunn har mindre tilhørighet i arbeidslivet og mange foreldre sliter med psykisk og fysisk sykdom eller rusproblemer.

- Mamma var alkoholiker og jeg vokste opp alene med far. Da ble det ikke så mye middag, men helst brød til frokost, lunsj og middag, sier Lyngen.

Hjelp fra presten

Faren, som tidvis var uten jobb, pleide å søke barnevernet om ekstra støtte til bursdager, ferier eller julegaver. Det var slitsomt for faren, og avslagene på søknadene kom jevnlig. Da Malin skulle konfirmere seg, betalte presten for konfirmasjonen. Hun fikk ingen egen markering, men var i stedet på konfirmasjonsfest hos tremenningen. Talene var til ham. Gavene likeså.

- Jeg kunne ha vært den dagen foruten, sier Lyngen.

Hun valgte venner som hadde samme bakgrunn som seg sjøl.

- Jeg hang ikke med jentene som hadde mye penger. Vi fortalte det aldri til hverandre, men skjønte at vi passet mer sammen enn andre, sier hun i dag.

- Ikke flaut

EGEN LEILIGHET: Malin Solberg Lyngen bor ikke lenger i kommunal leilighet, men ønsker å prate om fattigdom i barndommen, for å unngå skam. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
EGEN LEILIGHET: Malin Solberg Lyngen bor ikke lenger i kommunal leilighet, men ønsker å prate om fattigdom i barndommen, for å unngå skam. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

24-åringen er akkurat ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider og jobber. For to måneder siden flyttet hun og kjæresten inn i egen leilighet, som de leier. Livet med fattigdom i kommunal bolig synes å være over.

- Det er ikke sårt å prate om oppveksten, og det det burde ikke være flaut at pappa hadde lite penger. Det burde være flaut for barnevernet og NAV og ikke oss. Det var de som burde ha hjulpet oss, sier Lyngen.

Hun er den eneste av de 17 personene i rapporten som står fram og forteller hvordan det er å ha en oppvekst i fattigdom.

- Tema er så tabubelagt, men burde jo ikke være det. Det er jo ikke barnas feil, sier Lyngen.

- Be om hjelp

Som 14-åring ble hun og faren anbefalt å kontakte organisasjonen Voksne for barn, som hjelper barn som opplever rus, vold og fattigdom.

- Jeg har opplevd mye som ikke har vært godt for meg, men fikk hjelp og støtte derfra. Nå er jeg sjøl frivillig der, sier Lyngen.

Hun har følgende råd til barn og unge som lever i fattigdom eller opplever andre vonde ting.

- Det viktigste er å prate med en du stoler på. En venninne, en mamma til en venninne, helsesøster eller lærer. Det er viktig å vite at du ikke er alene og at det ikke er din, mamma eller pappas feil at dere har lite penger, sier hun og fortsetter:

- Snakk om det. Si til læreren din at dere ikke har penger til mat. At situasjonen er så ille at dere trenger hjelp. Om det er til mat, fritidsaktiviteter eller andre ting: Det finnes støtte til slike ting. Jeg mener også at barnetrygden må økes, sier Lyngen.

Verre enn antatt

Lyngen og de 16 andre som er intervjuet i rapporten er i dag mellom 16 og 29 år. De forteller om en utfordrende hverdag. «Vi hadde ikke nok mat og gikk i hullete klær», sier ei jente.

«Dette med klær har preget meg. Jeg har vært så mye flau», sier en gutt, mens en annen jente forteller at hun etter hvert ikke ble invitert i bursdager fordi «de andre foreldrene synes jeg ga så lite».

- Det vi ikke snakker om, blir usynlig for oss. Derfor må vi snakke mye mer konkret om hva fattigdom er. Fattigdom påvirker helse, skolegang og barnas boligsituasjon. Dette må vi snakke om, sier Raanes i Kirkens bymisjon.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media