Det danske ja og Norge

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den danske folkeavstemningen om Amsterdam-traktaten ga to klare beskjeder. For det første en tilslutning til traktaten og til det sporet EU har lagt seg på i forhold til utvidelsen mot øst. Dernest en advarsel om at grensen er nådd i integrasjonsprosessen i EU. Stort lenger enn dagens situasjon vil danskene ikke gå. Det viser den høye andelen av nei-stemmer på 45 prosent. Selv statsminister Poul Nyrup Rasmussen måtte understreke det poenget i seierens time.
  • Interessen for denne folkeavstemningen var mindre enn ved de foregående avstemningene. En grunn til dette er utvilsomt danskenes hyppige gange til valglokalene det siste året. På drøyt et halvt år har de vært igjennom et kommunevalg, et folketingsvalg og altså en folkeavstemning. Det er mer enn nok, men gevinsten er blitt en betydelig styrket regjering. Statsminister Poul Nyrup Rasmussen er den store vinneren etter valgene. Dette kan innebære at vi nå står overfor en periode med trygghet og stabilitet i dansk politikk.
  • For Norge er det danske ja en stor fordel. Helt siden 1972 har danskene vært døråpnere for Norge i forhold til EU, og med det relativt klare ja-flertallet denne gangen er Danmarks stemme i EU blitt mer fulltonet enn på lenge. Det kan vi bare høste godt av. Likeledes har danskene nå avklart sitt forhold til Schengen-avtalen og det burde gjøre det lettere for snarlige forhandlinger mellom Norge og EU.
  • Med den danske tilslutningen til den nye traktaten kan EU også følge timeplanen for utvidelsen mot øst. Det kan få stor betydning for både standpunktene og holdningene i Norge, ja, kanskje på sikt bli det som vil endre det norske nei til å bli mer likt det danske ja.