Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Det dummeste jeg noensinne har gjort

I 1965 stakk den amerikanske sersjanten Charles Jenkins av fra troppen sin i Sør-Korea. Det ble starten på et 40 år langt mysterium.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): For drøye to uker siden ble Charles Robert Jenkins (64) sluppet ut av amerikansk arrest på marinebasen i Yokosuka i Japan. Han var endelig en fri mann igjen, etter 39 år i Nord-Korea og én måned i amerikansk fengsel. Den mest langvarige desertørssaken i amerikansk historie var over.

Nå snakker Jenkins ut. I et intervju med magasinet Time forteller sersjanten om livet de siste 40 åra.

- Ville bare hjem

Ifølge det amerikanske forsvaret valgte den da 24 år gamle sersjanten Jenkins å desertere til Nord-Korea da han forlot patruljen sin i den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea ei januarnatt i 1965.

Jenkins hevder at han forlot medsoldatene fordi han var livredd for å bli sendt tilbake til kamphandlinger i Vietnam.

Dokumenter har seinere vist at troppen skulle sendes til Vietnam, og at Jenkins trolig ville ledet troppen.

- Jeg ville ikke være ansvarlig for mennene, sa han til en amerikansk militærdomstol i Tokyo for halvannen måned siden.

Jenkins prøvde desperat å finne en utvei. I stedet for å legge saken fram for sine overordnede og sone en eventuell straff, valgte 24-åringen å stikke av.

I retten fortalte Jenkins at han hadde til hensikt å melde seg for amerikanske militærmyndigheter, men han ville prøve å komme seg til USA først. Han planla å reise gjennom Nord-Korea og deretter Sovjetunionen, for så å få til en utlevering til USA.

Jenkins forteller til Time at han hadde drukket ti bokser øl før han snek seg bort fra troppen. Han gikk i mange timer til fots. Da han nærmet seg grensa til Nord-Korea knyttet han ei hvit t-skjorte rundt våpenløpet sitt. Da nord-koreanske grensevakter så ham, ble han overmannet og brakt innenfor de tre meter høye grensegjerdet.

I samme øyeblikk forsto han at han hadde gjort en tabbe.

Propagandaredskap

Jenkins var nå i hendene på det nord-koreanske regimet. Han ble fraktet til et lite hus, der han møtte tre andre amerikanske desertører. Ifølge Jenkins fikk ingen av dem forlate landet. De ble i stedet brukt som propagandaredskaper for det kommunistiske diktaturet. De måtte pugge læren til Kim Il Sung i timesvis hver dag, og ble mishandlet dersom de ikke kunne lire av seg innholdet på kommando.

Under rettssaken beskrev Jenkins et liv i kummerlige forhold, spesielt de første åra han var i Nord-Korea.

- Alle sammen delte et ettroms hus. Vi sov på gulvet, det var sjelden elektrisitet, og vi hadde ikke rennende vann. Vi fikk lov å bade èn gang i måneden, men om sommeren badet vi ofte i ei elv, sa han ifølge AP.

Amerikanerne måtte delta i propagandafilmer for diktaturet, og skal ha blitt utsatt for mishandling og tortur. Jenkins nevner en varm sommerdag han hadde på seg kortertmet skjorte under en engelsktime. Skjorta sklei opp, og avslørte en tatovering med teksten «US Army» på hans venstre arm. Jenkins skal kort tid seinere ha blitt lagt inn på sykehus, der den tatoverte huden ble skåret bort uten bedøvelse.

- Doktoren sa at de sparte den til slagmarka.

Ifølge Charles Jenkins er to av de andre amerikanerne nå døde, mens den tredje fortsatt bor i verdens mest lukkede land.

Giftet seg

I 1972, etter syv års opphold, fikk de fire amerikanerne nord-koreansk statsborgerskap. Levestandarden bedret seg, men de måtte undervise militærstudenter i engelsk, og de ble overvåket døgnet rundt.

På 1980-tallet møtte Jenkins den japanske sykepleieren Hitomi Soga. Hun var blitt bortført fra Japan til Nord-Korea i 1978, fordi regimet mente hun kunne brukes til å trene opp nord-koreanske agenter. Jenkins fikk i oppgave å lære henne engelsk.

Paret forelsket seg, og fikk tillatelse til å gifte seg 38 dager seinere.

- Da jeg møtte henne, ble livet mitt forandret. Sammen visste jeg at vi ville klare å holde ut.

I dag hevder Jenkins at Nord-Korea planla å bruke amerikanerne til å avle fram spioner med vestlige ansiktstrekk. Dette er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men Jenkins er overbevist om at dette var en av årsakene til at han fikk gifte seg med japanske Hitomi.

- De ville at vi skulle få barn, så de kunne bruke dem seinere.

I 1983 fikk paret datteren Mika. To år seinere kom Brinda.

Fikk reise

I 2002 ble Jenkins-familiens liv snudd på hodet. Etter flere historiske møter mellom Japan og Nord-Korea, innrømmet kommunistregimet å ha kidnappet Hitomi og fire andre japanere. Som et ledd i avtalen fikk de reise hjem for første gang, der hun ble hilst velkommen som nasjonalhelt.

Etter hardt diplomatisk press fra Japan - der parets skjebne ble førstesidestoff - fikk også Jenkins tillatelse til å forlate Nord-Korea.

Han torte imidlertid ikke å følge etter kona. Han fryktet både represalier fra Nord-Korea, og straffeforfølgelse fra amerikanske myndigheter. Ifølge Jenkins var eldstedatteren på dette tidspunktet så hjernevasket av nord-koreansk propaganda at hun ikke ville forlate landet.

- De fikk henne til å tro at amerikanerne ville drepe deg.

Først i juli i år ble familien gjenforent. Etter en diplomatisk tautrekking mellom Japan og USA dro Jenkins og døtrene til Indonesia for å møte Hitomi.

Meldte seg

Jenkins hadde lovet myndighetene i Nord-Korea å komme tilbake med døtrene. Han skulle også prøve å overtale kona til å bli med. I stedet dro familien til Japan, fordi Jenkins måtte på sykehus for mageproblemer.

Så snart han var ute av sykesenga meldte han seg for amerikanske militærmyndigheter i Tokyo den 11. september i år - 39 år etter at han forsvant.

I september siden fant en amerikansk militærdomstol i Tokyo ham skyldig i å ha desertert. Den aldrende sersjanten risikerte opprinnelig dødsstraff, men ble idømt 30 dagers fengsel etter å ha inngått et forlik med amerikanske militærmyndigheter.

Inntil da hadde Jenkins' skjebne vært et mysterium for USA, og mange ser fortsatt på ham som en landsforræder. For Nord-Korea var han et symbolsk trofè fra den kalde krigen.

I dag bor familien på marinebasen utenfor Tokyo. Jenkins er ennå ikke offisielt utskrevet fra tjeneste, men når det skjer planlegger han å flytte til konas hjemby på Sado-øya.

- Jeg gjorde en stor tabbe av mitt eget liv. Å få døtrene mine ut derfra var det eneste riktige jeg gjorde. Les også:

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media