Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Det eneste som ikke brant, var Koranen, Bibelen og den jødiske Toraen.»

Muslimene i Helden må be i skolens gymsal. Moskeen deres brant ned lørdag morgen som følge av rasistisk raseri. Nederland er på bristepunktet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HELDEN (Dagbladet): Mohamed el-Amriti (53) går og leter blant de svartbrente ruinene.

-  Se her, sier han.

-  Det eneste som ikke brant, var Koranen, Bibelen og den jødiske Toraen. Alle tre er hellige skrifter for meg, sier han og kysser en sotete koran.

Vi befinner oss i Helden i Nederland, kloss inntil grensa mot Tyskland. Dette er en liten by med 20 000 innbyggere, hvorav 800 marokkanske og tyrkiske familier. Inntil lørdag hadde folk i byen levd i full fordragelighet, uten rasisme og uten problemer.

20 branner

-  Jeg kom først til moskeen kvart på seks lørdag morgen. Da så jeg at det brant, og tilkalte brannvesenet, sier el-Amriti.

Han er ansvarlig for den muslimske stiftelsen i Helden og er av og til imam. Han visste at mange andre moskeer var blitt brent, men dette var noe annet. Det var «hans» hus.

-  Det er som å miste noen du elsker, sier han.

For muslimene i Helden var moskeen deres andre hjem, der de hadde sosiale kontakter.

20 andre branner er blitt påsatt i Nederland siden drapet på den kontroversielle filmskaperen Theo van Gogh 2. november.

-  Kom dere unna, dere går på et åstedet for en kriminell handling, sier politikommissær Boelens til oss.

Verken han eller hans overordnede, Peter van Raaij, vil ut med noe mer om etterforskningen, og om den for eksempel peker mot Heldens 40- 50 unge erklærte høyreekstremister. De bruker klesmerket Lonsdale, fordi det markedsføres under initialene NSDA, som minner om Hitlers naziparti.

Fyrstikker og kuler

-  Hvordan føles dette? spør vi Heldens sosialistiske borgermester Nol Kleijngeld.

-  Inntil nå var det snakk om ord i Nederland. Nå er det fyrstikker og kuler. Det eneste vi kan gjøre er å tviholde på dialogen, sier borgermesteren.

Han tror det har vært en gradvis fobisk og ikke ideologisk utvikling siden terroraksjonene mot USA 11. september 2001 og drapet på den ekstreme høyrepolitikeren Pim Fortuyn året etter.

Klokka nærmer seg 12. Det er tid for den tredje av fem obligatoriske muslimske bønner. Etter at moskeen brant ned får muslimene bruke gymsalen på skolen.

-  Jeg var den første marokkanske guttungen i Helden, sier Driss (31), opprinnelig fra Casablanca i Marokko.

-  Da jeg var liten, ga naboen meg godteri. Nå er deres sønn «på den andre siden», sier han.

Mohamed el-Amriti holder seg til hjertet. Vel hadde han lest om andre moskeer som ble brent, men hans egen ...

-  Jeg følte det innenfra, sier han og skjelver.

For ham er det som å miste en av sine kjære. Moskeen var hans liv. Men han vil ikke peke ut noen syndere.

-  Ja, jeg er redd. Men jeg håper også at Heldens 20 000 innbyggere skal kunne klare å samle seg, sier el-Amriti.

Mange har lagt ned blomster, tent lys og satt sine navn på en støtteerklæring. Det gir Mohamed el-Amriti håp.

KYSSER KORANEN: Mohamed el-Amriti (53) er ansvarlig for den muslimske stiftelsen i Helden. Etter at moskeen deres brant ned lørdag, var det eneste som ikke brant opp Koranen, Bibelen og den jødiske Toraen. - Alle tre er hellige skrifter for meg, sier Mohamed og kysser en sotete koran.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media