589580_010
589580_010Vis mer

FOLKEAVSTEMNING I TYRKIA:

- Det eneste som nå er sikkert, er at Tyrkia er et dypt splittet land

Uro og økonomisk nedtur kan komme i kjølvann av folkeavstemning i Tyrkia, tror eksperter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
PÅ VAKT: Opprørspoliti står vakt utenfor valglokaler i Ankara i går kveld. Mens Erdogan-supportere jubler, har nå Tyrkias hoved-opposisjonsparti-leder Kemal Kilicdaroglu kommet med innsigelser til hvordan referendumet er gjennomført. Foto: Burhan Ozbilici / Ap / Scanpix
PÅ VAKT: Opprørspoliti står vakt utenfor valglokaler i Ankara i går kveld. Mens Erdogan-supportere jubler, har nå Tyrkias hoved-opposisjonsparti-leder Kemal Kilicdaroglu kommet med innsigelser til hvordan referendumet er gjennomført. Foto: Burhan Ozbilici / Ap / Scanpix Vis mer

Siste: Folkeavstemningen i Tyrkia var ikke demokratisk, slår observatørene fra OSSE og Europarådet fast, melder NTB.

Ifølge valgobservatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) gikk den rent tekniske avviklingen av folkeavstemningen greit for seg, men det stilles spørsmål ved opptellingen fordi reglene ble endret i siste liten.

- Fjernet viktige sikkerhetsordninger

- Folkeavstemningen fant sted på en ujevn bane og de to sidene hadde ikke de samme mulighetene, sa lederen for observatørkorpset, Cezar Florin Preda, under en pressekonferanse i Ankara mandag.

- Endringer i opptellingsprosedyren i siste liten fjernet viktige sikkerhetsordninger, la Prada til.

Velgerne ble heller ikke informert om viktige aspekter ved reformen det skulle stemmes over, mener valgobservatørene fra OSSE og PACE.

Folkeavstemningen har skapt både fest og protester over hele Tyrkia. Tyrkerne synes å være delt på midten, med 51,4 prosent ja til president Erdogan og mulige grunnlovsendringer. Det var mest motstand i byene.

I de tre største byene, Istanbul, Ankara og Izmir, stemte flertallet mot endring av grunnloven. I Istanbul har det vært store protester. I går kveld og i natt har folk hamret og slått på gryter og panner for å vise sin motstand, melder BBC.

Dypt polarisert

FEIRER: Erdogan-supportere feirer utenfor AKPs hovedkvarter i Istanbul i går kveld. Foto: Bulent Kilic / Afp / Scanpix 
FEIRER: Erdogan-supportere feirer utenfor AKPs hovedkvarter i Istanbul i går kveld. Foto: Bulent Kilic / Afp / Scanpix  Vis mer

Valgresultatet er i tråd med meningsmålingene i forkant, og Tyrkia-ekspert Einar Wigen mener det meste gikk som forventet.

- Dette vil ikke få enorme konsekvenser, men er en videreføring av løypa som Erdogan har lagt år tilbake. Lokalvalget våren 2014 var langt viktigere, og var den store testen på Erdogans popularitet, sier Wigen.

DEMONSTRERER: I Istanbul stemte flertallet nei i folkeavstemningen, og er her ute i gatene og viser sin motstand til resultatet. Foto: Cansu Alkaya / Ap / Scanpix 
DEMONSTRERER: I Istanbul stemte flertallet nei i folkeavstemningen, og er her ute i gatene og viser sin motstand til resultatet. Foto: Cansu Alkaya / Ap / Scanpix  Vis mer

Han viser til president Erdogan og hans enorme valgapparat og statlige medier og store arrangement, som til slutt endte opp med få prosent seier i folkeavstemningen, mens motstandere har blitt fengslet og fått langt snevrere muligheter til å ytre seg i forkant av avstemningen.

- Statlige busser har kjørt folk til valgarrangement, samt gitt goder til Erdogans kjernevelgere. 51,4 prosent seier er jo ikke et valgskred. Det illustrerer i stedet at Tyrkia er delt på midten. At landet er svært polarisert, sier Wigen.

Ingen økonomisk boom

Han er nå bekymret for den tyrkiske økonomien.

- Jeg har sett at noen sier at et ja fører til bedring i økonomien, men jeg tror ikke dette fører til noen økonomisk boom. Det er umulig å si hvor Tyrkia nå går, men jeg tror ikke det vil skje store endringer. Erdogan formaliserer nå makta som han allerede har tatt, sier Wigen.

Europarådet og leder Thorbjørn Jagland ber nå president Erdogan om å vektlegge at tyrkerne er svært uenige om hvor veien skal gå videre:

«Tyrkerne har stemt om grunnlovsendringer. Tatt det jevne resultatet i betraktning, bør det tyrkiske lederskapet nå velge sine neste steg med omhu. Det er svært viktig at de forsikrer seg om domstolenes uavhengighet, og at de følger menneskerettighetene. Europarådet, der Tyrkia er medlem, er klare for å hjelpe landet i denne prosessen», skriver Europarådet i en pressemelding.

Fare for uro

Førsteamanuensis Joakim Parslow mener det nå er fare for uro etter folkeavstemningen.

- Det er en reell fare for uro av mer folkelig art, sier Parslow, som har en doktorgrad i midtøstenstudier og har spesialisert seg på tyrkisk politikk, til NTB.

Hoved-opposisjonspartiet CHP nekter å akseptere en ja-seier og krever at 60 prosent av stemmene skal bli talt om igjen.

- De vil nok prøve resultatet rettslig, men utfallet er gitt, sier Parslow til NTB.

RIP, Tyrkia

Hvor går Tyrkia nå? «Det moderne Tyrkia (1921 - 2017) er avgått med døden. RIP Turkey (Hvil i fred, journ.anm)», skriver Steven A. Cook, forsker og forfatter, i Foreign Policy.

Cook viser til at president Erdogan gjennom år har forsøkt å få mer makt til å gjøre som han vil, men at han først nå har klart det, og at det som nå er klart, er at manges håp om at Tyrkia sakte, men sikkert ville bevege seg mot demokrati, nå har fått siste spiker i kista: Erdogans nye Tyrkia stenger den muligheten, avslutter Cook.

PROTESTERER: Flere tok til gatene i Istanbul for å protestere etter Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans sier etter søndagens folkeavstemning. Dermed endres landets grunnlov og presidenten får større makt. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer