Onsdag morgen klokka 06.00 startet Ronny Aslaksen reisen fra Norge.
Lørdag klokka 15.45 ruller busser inn på Nasjonalt ankomstsenter i Råde i Viken.
- Det er bare for mye, sier Mila (37).
Den usikre framtida
- Det er bare så mye. Det har vært en lang reise. Jeg vet at alle som kommer hit, de kommer ikke av fri vilje, de er tvunget til å reise. Jeg har gjort det for barna mine, sier Mila (34) idet hun går av bussen utenfor Nasjonalt ankomstsenter i Råde i Viken.
Hun holder hendene for ansiktet, gråter. Hennes to sønner på sju og 13 år følger etter mora. Han på sju smiler sjenert under lua.
- Er du lettet over å komme fram eller er det trist å ha reist fra Ukraina?
- Det er en blanding, jeg kan ikke si om det er det ene eller det andre, det er bare så mye, svarer hun.
Når Dagbladet spør etter mannen, svarer Mila at han er igjen i Ukraina for å slåss, før hun knekker sammen igjen.
- Ikke spør mer, vær så snill, sier hun gjennom tårene, før hun løfter opp den lille sekken med alt hun har med fra Ukraina, tar armen om den ene sønnen og går mot de tre uniformerte polititjenestemennene som vokter inngangen til ankomstsenteret.
Før hun går inn, snur Mila seg:
- Dere må skrive om dette. Alle må få vite hva som skjer.
Ut av bussen kommer 18 flyktninger fra Ukraina. Det er tolv barn og seks voksne. To av dem er menn.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
