GOTCHA! To uavhengige eksperimenter ved partikkelknuseren LHC framla i dag bevis for at de har oppdaget en helt ny og viktig partikkel. Den likner veldig på det berømte Higgs-bosonet, som kan gi svar på noen av fysikkens største spørsmål. Foto: AFP PHOTO / CERN
GOTCHA! To uavhengige eksperimenter ved partikkelknuseren LHC framla i dag bevis for at de har oppdaget en helt ny og viktig partikkel. Den likner veldig på det berømte Higgs-bosonet, som kan gi svar på noen av fysikkens største spørsmål. Foto: AFP PHOTO / CERNVis mer

- Det er bursdag, konfirmasjon og bryllup på én gang

Fysikere jubler over oppdagelsen av en ny partikkel, som kan gi svar på noen av universets største gåter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Eksperimenter ved verdens største partikkelknuser LHC sier de har oppdaget en partikkel som likner veldig på det sagnomsuste og lenge ettersøkte Higgs-bosonet, partikkelfysikkens «hellige gral» som kan forklare hvorfor elementærpartikler har en masse og hvordan universet ble som det ble.

- Vi har nådd en milepæl i forståelsen av naturen. Oppdagelsen av en partikkel konsistent med Higgs åpner døra for mer detaljerte studier, som kan kaste lys på andre mysterier i universet, sier direktør Rolf Heuer ved CERN, den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning.

Nyheten er et viktig skritt videre i en nesten 50 år lang og dyr jakt. Partikkelfysiker og tidligere CERN-forsker Bjørn Samset sier det er en svært stor dag, som ikke setter et punktum men «åpner en helt ny bok».

- Det er ingen tvil: Dette er en stor oppdagelse, som gir ny fysikk i lang tid framover. Det er så mange mysterier som gjenstår der ute. Hvorfor er ting tunge? Hvorfor har det en masse? Det er et problem for forståelsen av universet. Om du skal forstå begynnelsen, må du forstå partiklene, sier Samset.

Higgs, men ikke Higgs? Enda mer spennende, er at partikkelen ser ut til å oppføre seg litt annerledes enn Standardmodellen, fysikernes «kokebok» for naturen, forutså. Dette er noe av grunnen til at CERN ikke annonserte funn av Higgs-partikkelen, men en ny partikkel. Mer data må til for å si at det med sikkerhet er den, som den ble beskrevet at professor Peter Higgs og andre på 60-tallet.

- For oss er det enda mer spennende at vi ikke kan kalle den Higgs-partikkelen. Det er da vi må begynne å tenke nytt. Vi vet at det må finnes noe mer. Universet er fullt av mørk materie. Higgs er ikke mørk materie, men det kan gi hint om hva vi skal se etter, sier Samset.

JUBLET: Oppdagelsen ble framlagt for et fullsatt auditorium hos CERN i Geneve. Flere ganger ble forskerne avbrutt av stormende applaus. Foto: REUTERS / Denis Balibouse / Scanpix
JUBLET: Oppdagelsen ble framlagt for et fullsatt auditorium hos CERN i Geneve. Flere ganger ble forskerne avbrutt av stormende applaus. Foto: REUTERS / Denis Balibouse / Scanpix Vis mer

CERN-forsker Alex Read, som befinner seg i Geneve for øyeblikket, sier det er «bursdag, konfirmasjon og bryllup på én gang». Han jobber selv ved Atlas-eksperimentet som framla sine resultater i dag.

- Stemningen her nede er fantastisk! Det er som på festival. Vi har funnet en viktig, manglende brikke i teorien som forteller hvordan partikler får en masse. Higgs har vært en del av vår beskrivelse av mikroverden i 50 år, men ingen har sett den. Før nå, sier Read til Dagbladet.

- Det er også tegn i dataene på at Higgs ikke er hele historien, at det er mer å finne. Vi har bare så vidt begynt å se på egenskapene, og om de ikke stemmer 100 prosent må vi utvide teoriene våre, legger han til.

Lever i skjul, dør ung Partikkelens eksistens bekreftes nå av to rivaliserende LHC-eksperimenter, Atlas og CMS, som begge viser omtrent samme resultat basert på eksperimenter i år og i fjor. I tillegg har den nå nedlagte partikkelknuseren Tevatron i USA gjort liknende observasjoner.

Et problem med Higgs-partikkelen, er at den er kortlivet og ikke kan sees direkte. Men ved å studere «vrakgodset» etter milliarder av kraftfulle kollisjoner mellom protoner, kan finne partiklene den henfaller til.

Det ble allerede i fjor kjent at forskerne hadde sett kraftige hint, eller «humper», i dataene fra partikkelkollisjonene, men at de ikke nådde opp til den statistiske gullstandarden for å kalle en partikkel «oppdaget». Kalt sigma fem, betyr det at det er 99,99995 prosent sjanse for at signalene er ekte, og ikke bare tilfeldigheter.

- Stien mot framtida Det endret seg i dag, da det ble kjent at både CMS og Atlas «ser» den i masseregionen mellom 125 og 126 gigaelektronvolt (GeV).

- Det er vanskelig å ikke bli opphisset av resultatene. I fjor sa vi at vi enten kom til å finne en Higgs-liknende partikkel i 2012, eller avkrefte eksistensen av Higgs som den blir beskrevet i Standardmodellen. Med alle nødvendige forbehold, ser det ut til at vi nå er ved en korsvei: Observasjonene av denne nye partikkelen indikerer stien for framtida, mot en mer detaljert forståelse av hva vi ser i dataene, sier CERNs forskningsdirektør Sergio Bertolucci.

CERN varsler at «et mer komplett bilde» av dagens observasjoner kommer senere i år, etter at LHC har skaffet til veie mer eksperimentell data. Vitenskapelig publisering av analysene er ventet i juli.