Det er de samme som spiser de høye biffene og kjører de lave bilene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRODDE DU FINANSKRISA skulle forandre noe som helst? At verdens goder nå skulle fordeles etter noe annet prinsipp enn den sterkestes rett? At kapitalismens utilstrekkelighet var dokumentert én gang for alle, så ettertrykkelig at det ikke fantes tvil om at tida var inne for å utfordre en verdensorden der de rikeste 20 prosentene konsumerer nær 90 prosent av varene? For fire måneder proklamerte jo nyhetsmagasinet Newsweek på sin førsteside at «Nå er vi alle sosialister».

ET GODT BØRSKVARTAL seinere skriver samme Newsweek på sin forside om «Det kapitalistiske manifest». Magasinets sjefredaktør Fareed Zakaria slår fast at «grådighet er bare bra (til en viss grad)», og at vi om få år sannsynligvis kommer vi til «å være sultne på mer kapitalisme, ikke mindre». Så mye for de store endringene. Finanskrisa forandrer ikke stort. Det er de samme menneskene som spiser de høye biffene og kjører de lave bilene. Finanskrisa rammer hardest dem som allerede hadde minst, og det skyldes kollapsen i et finansmarked de fleste av dem aldri har vært i nærheten av, mener den indiske økonomiprofessoren Jayati Ghosh som var i Oslo denne uka.

HISTORISK HAR LØNNSOM spekulasjon i råvarer virket stabiliserende fordi prisene har gitt gode signaler om forventninger. Men da president Bill Clinton fullstendig deregulerte også dette markedet høsten 2000 forsvant de siste bremsemekanismene som forklarte den stabiliserende effekten, mener Ghosh. Investorer kunne gamble på økende priser, uten risiko for fysisk ansvar for 100 tonn hvete. Dereguleringen fjernet det siste hinderet for kjøp av framtidige leveringer til en avtalt kurs, futures på aksjespråket, og i et kraftig stigende marked drev denne typen handel spotprisen (dagens pris for øyeblikkelig levering) i været. Det er en mekanisme som fungerer ganske problemfritt innenfor ordinær aksjehandel, men i råvaremarkedet ble prisene plutselig ikke lenger et godt signal om hva som var i vente.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PRISENE EKSPLODERTE; i løpet av et drøyt år fram mot vinteren 2008 steg prisen på ris med 320 prosent, hvete med 285 prosent og mais med 270. Men hvor mye burde da bonden dyrke? For 10 år siden ga dagens priser god indikasjon på morgendagens avkastning. Da markedene plutselig stupte ble det ettertrykkelig klart at prisene ikke lenger reflekterte tilbud og etterspørsel blant forbrukerne, bare investorene. Råvare var blitt et spekulasjonsmarked som alle andre, og da finanskrisa toppet seg var pengene som blåst bort også fra dette markedet. Forbruket økte ikke, den reelle handelen økte ikke, det eneste som økte var lagrene.

OG I DE FATTIGSTE landenes dysfunksjonelle og eksportbaserte markeder ble effekten dobbelt ille: Der steg både kurser og priser da alle piler pekte opp, men da kursene stupte forble de lokale prisene høye. Som Ghosh lakonisk påpeker: Land som Zimbabwe, Afghanistan, Etiopia, Pakistan og Bangladesh hadde problemer nok allerede. For mer robuste økonomier, som Kinas, ble effektene mindre skadelige. Men FNs matvareprogram (FAO) fastslo ved nyttår at 33 land, som alle var utsatt i utgangspunktet, var til dels dramatisk rammet av den matvarekrisa. Ikke uventet er tallet er stigende. Matvarekrisa forsvant fra radaren da Newsweek erklærte sosialismens triumf. Vil vi se den igjen? Mest sannsynlig som symbol på at finanskrisen ikke endret noe som helst.