Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Det er definitivt greit å drikke øl

Miljøvernministeren mener politikerne er ansvarlige for utslippene - ikke du. Se landenes klimautslipp på interaktivt kart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Miljøvernminister Erik Solheim (SV) har bare vært halvannen måned i jobben når FNs konferanse om klimaendringer på Bali starter i desember.

Møtet regnes som det viktigste siden Kyotoprotokollen ble vedtatt i 1997.

Solheim har gjort sine forhåndsundersøkelser.

En av gladmeldingene fra miljøvernministeren er at du kan drikke øl med god samvittighet. Mer om det lenger ned. Men først: Selv om verdens klimagassutslipp bare stiger, er han optimist.

- Debatten i 2007 har gått fra å være om det er klimaendringer ,til hva vi gjør med det. Verdens mektigste mann, president Bush, sier nå at dette er reelt, sier Solheim.

- USA må med

Miljøvernministeren håper at amerikanerne gir klart uttrykk for hvor de står under besøket på «gudenes øy» i Indonesia.

- De aller viktigste landene, USA, Kina, og India må indikere at de er villige til å jobbe for en avtale. Ingen tror USA vilforplikte seg til noe før etter presidentvalget høsten 2008.

- Det er definitivt greit å drikke øl

Han tror fattige land ikke vil forplikte seg uten at USA er med.

- Da vil ikke en statsleder i Afrika gå til sine borgere og si at «vi skal redusere våre utslipp».

- USA må med. Også fordi det er den teknologisk mest avanserte staten, sier Solheim.

Solheim er optimist på vegne av Kina, som nylig passerte USA som verdens største klimagassynder.

- Både presidenten og statsministeren har snakket mye om miljø i sine siste taler. Men det vil ta lang tid og forhandlingene blir tøffe. Alle land er interesserte i å løse klimaproblemene, men vil gjerne at andre tar regningen, sier miljøvernministeren.

Norge har økt utslippene

Selv om de største utslippssynderne er de viktigste, har Norge økt sine klimagassutslipp med hele 8 prosent siden 1990, som er utgangspunktet for Kyotoprotokollen. I tillegg er det ventet store utslipp fra de nyåpnede og omstridte gasskraftverkene på Kårstø og Melkøya. Begge er uten rensing i oppstartsfasen.

- Er våre egne utslippsøkninger problematiske?

- Jeg tror ingen kommer til å oppleve det som et problem på Bali. Men vi må gjøre vårt ytterste for å få ned norske utslipp, samtidig som vi gjør en internasjonal innsats. Det er to helt avgjørende grunner til at vi må få ned våre utslipp. Det ene er at vi har ingen troverdighet overfor resten av verden om vi ikke gjør det. Det andre er at ny teknologi er helt avgjørende for å løse klimaproblemene, og den blir ikke utviklet i Sierra Leone og Chad, men i Norge, EU eller Japan.


Vil bort fra moralismen

De siste årene har informasjonen om energisparingstiltak og artikler som «hvordan kan du spare miljøet» vært gjengangere i avisene. Men miljøvernministeren tror ikke pekefingeren er rett vei å gå.

- Har du noen triks du selv bruker i dagliglivet for å spare klimaet for utslipp?

- Det er politikken som er viktigst. Jeg kommer ikke til å legge meg på en sånn moralistisk pekefingerlinje som miljøvernminister, og tro at spørsmålet avgjøres ved taxfreesalget på Gardermoen. Det er politiske beslutninger fra verdens ledere, som Bush, Kinas president Hu, Putin og Merkel som avgjør. Og i Norge er det viktig hva regjeringen og stortinget vedtar, sånn som skatteordninger og forbud mot farlige stoffer.

- Jeg vil ikke legge meg på noen pekerfingermoralisme, sier Solheim, som avslører at den tidligere leiligheten hans på Grünerløkka holdt varmen fordi naboen var raus med varmen.

Folk flest trenger bil 

- Men for min egen del så har jeg ikke bil. Det hadde jeg heller ikke før jeg fikk regjeringsbil til rådighet, men jeg bor i Oslo sentrum og kan klare meg uten. Det store flertall av det norske folk bor ikke slik til at de kan klare seg uten, sier Solheim.

Målet er å gjøre det lettere å være miljøvennlig, ikke holde skjenneprekener,

- Jeg vil bort i fra den moralistiske greia som det har vært for mye av i norsk miljødebatt, etter min mening, sier Solheim uten å ville utpeke en syndebukk.

- Miljødebatten handler ikke om at enkeltmennesker skal ta seg sammen, det handler om strukturer og politikk. Og fordi jeg er politiker så vil jeg konsentrere meg om det, sier han.

- Definitivt greit med øl

Selv om råvareprisene verden over stiger som følge dårlige avlinger og økt etterspørsel, er ikke Solheim en puritaner.

- Det er definitivt greit å drikke øl. Antakelig er det å gå på restaurant og å ta en øl eller en rødvin noe av det minst miljøskadelige bruk av penger du tenke deg.

Fattige land ser etter penger

Solheim bevilget for to uker siden 130 millioner kroner til å redde regnskog i Brasil. Han tror flere land og organisasjoners krav om å stoppe avskogingen kommer til å prege toppmøtet.

- Det som vil bli etterspurt på Bali er vår vilje til å være med å betale internasjonalt. En umiddelbar sak er vern av regnskog som også koster penger. Hovedsaken for de fattige landene er å forsikre seg om de rike landene vil være med å betale. Hvis ikke kommer de ikke til å være med på noe som helst, sier Solheim, som også er regjeringens utviklingsminister.

- Regnskogen haster

FNs klimapanel mener at 20 prosent av verdens klimautslipp kommer fra avskoging. Størsteparten av dette gjelder regnskog. Dette vil være en av sakene Solheim setter høyt på dagsorden på møtet.

- Når det gjelder regnskogen må vi begynne med en gang. Vi kan gjerne få regnskog inkludert i kvotesystemet, men det kan ta fram til 2016. Parallelt med at vi ser på dette må regnskogen vernes. Dette må startes i 2008.

Den britiske økonomen Prisen for å redde verdens regnskog er ifølge den britiske økonomen Nicholas Stern i overkant av 60 milliarder norske kroner.

Les Sterns rapport om økonomi og klimaendringer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media