KONTROLLPOSTER: Langs veiene bygges det nye barrikader flere steder. Dagbladet passerte fire kontrollposter langs vår kjørertur til landsbyen Ternovka. Foto: Henning Lillegård
KONTROLLPOSTER: Langs veiene bygges det nye barrikader flere steder. Dagbladet passerte fire kontrollposter langs vår kjørertur til landsbyen Ternovka. Foto: Henning LillegårdVis mer

Det er dette tatarene på Krim frykter nå

Stalins deportering gjør at de frykter Putin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TERNOVKA (Dagbladet): I landsbyen Ternovka på Krim sitter en engstelig tatar-familie. De frykter russisk dominans og konfrontasjoner nå etter at Russland har tatt den militære og politiske kontrollen over halvøya deres.

200 meter fra huset til tatar-familien har russisk borgervern satt opp en veisperring. De har jernkøller og skjold, og de fyrer med ved i oljefat, akkurat som opprørerne på Maidan-plassen i Kiev, de som kastet president Viktor Janukovitsj i februar.

Politisk lever opprørerne i Kiev, og russerne på Krim, på hver sin planet. Men de kopierer hverandres image. Her har de lånt revolusjonens gevanter, og pynter seg med de samme horn.

- Ingen ansikter - Ja til bilder, men ikke snakk med noen, sier en ung mann som har kommandoen over borgervernet.

- Og ikke noen bilder av nummerskiltene på bilene, og ingen ansikter, ok?

- Ja, selvsagt.

To hundre meter unna sitter altså den tatariske familien som gjerne snakker, men uten verken bilde eller navn.

- Jeg har fire barn, jeg vil ikke risikere noe, sier familiefaren, et sted i 50-åra.

- Hva kan du risikere?

- Jeg vet ikke, men stemningen her er en helt annen etter revolusjonen i Kiev. Før kunne vi slå vitser med russiske naboer på bussen. Men etter det som skjedde på Maidan-plassen er det som om tatarer og russere ikke stoler på hverandre, sier mannen. Han er absolutt bekymret.

- Veldig farlig - Konflikten er veldig stor og farlig nå, sier han.

- Men med guds hjelp blir alt bra, legger kona til.

Krim-tatarene er et muslimsk folk som før 2. verdenskrig fullstendig dominerte på Krim. Men etter at krigen var over i denne delen av verden deporterte den sovjetiske lederen Josef Stalin alle tatarer til Sentral-Asia, beskyldt for å ha samarbeidet med tyskerne. Akkurat som tsjetsjenere og ingusjeter ble tatarene sent i kuvogner til land de ikke kjente, og de måtte begynne livet på nytt, fra ingen ting.

- Historier fra dette tvungne eksilet er selvsagt gjenfortalt fra generasjon til generasjon. Vi er begge født i Usbekistan, og kom tilbake til Krim først på 1990-tallet, da var Krim blitt ukrainsk, sier mannen.

Tatarene utgjør nå bare rundt 15 prosent av befolkningen på Krim. Mens rundt 60 prosent er etniske russere, og resten er ukrainere.

Stoler på ukrainerne - Og vi vil at Krim fortsatt skal være ukrainsk. Vi stoler på ukrainerne, sier mannen.

- Og dere stoler ikke på russerne?

- Nei, det er vanskelig å glemme den behandlingen våre forfedre fikk etter krigen, det sitter i våre gener. Det sovjetiske kan jeg ikke glemme. Ukrainerne er mer demokratiske. Jeg håper og tror at vi fortsatt skal leve i et Ukraina som er demokratisk, og som vender seg mot EU, sier mannen.

Det serveres kaffe, og den drikkes som de gamle på landsbygda i Norge gjorde for omtrent 40 år siden. Med sukkerbit som først dyppes i kaffen, og så skylles ned med en større slurk kaffe, mens sukkeret smelter på tunga.

Bekymret for barna Så er vi da også på landsbygda. Her går kuer og gresser i veikanten på kjerreveien på det ennå magre mars-beitet. Geitehoder dukker opp fra ei tue og stirrer nysgjerrig på hvem som er kommet til gards.

- Det som bekymrer meg mest er at det vil bli vanskelig for ungene hvis det blir russisk styre her, sier kona.

- Vi hadde det så godt, men nå blir det igjen nasjonale motsetninger her på Krim, sier mannen.

SOLDATER I GÅGATA: Russiske soldater har inntatt Ukraina, og her poserer ei jente med en av dem i Simferopol. Foto: Henning Lillegård
SOLDATER I GÅGATA: Russiske soldater har inntatt Ukraina, og her poserer ei jente med en av dem i Simferopol. Foto: Henning Lillegård Vis mer