Gjennom de siste 27 åra har Norge og Russland samarbeidet om å rydde opp i den radioaktive arven fra den kalde krigen. Avtalen har gått ut på å sikre forsvarlige atomdeponier, oppfølging av atomdrevene isbrytere og atomkraftverk på Kolahalvøya i Nordvest-Russland.

Satt på vent

Nå er dette arbeidet satt på vent av det russiske statlige selskapet Rosatom, som inspiserer den militære og sivile kjernekraftindustrien i landet.

De har også samarbeidet med å sikre og fjerne brukt kjernebrensel fra den nedlagte ubåtbasen i Andrejevbukta, som ligger 50 kilometer fra den norsk-russiske grensa.

Fram til nå.

- Det er dramatisk at Norge blir kastet ut nå. Dette skjer som følge av en grusom krig i Europa, men vi har et mye dårligere utgangspunkt for å få dette livsfarlige avfallet fjernet uten fysisk tilstedeværelse, sier Thomas Nilsen, redaktør i The Independent Barents Observer.

Han hoder til i Kirkenes og har dekket Nordvest-Russland som journalist i flere tiår med miljøspørsmål som en av de viktigste sakene. Før det jobbet han tolv år i Miljøstiftelsen Bellona.

Frykter for framtida

- Jeg vil si at det har vært det beste og viktigste samarbeidet Norge og Russland har hatt gjennom de siste 30 åra. Nå kan dette arbeidet bli svært forsinket og jeg frykter for hvordan det vil gå, sier Thomas Nilsen.

Har tror imidlertid ikke det vil få store konsekvenser på kort sikt at Norge og andre vestlige land nå får mindre innsikt i det som foregår i Andrejevabukta.

- Det har vært et svært vellykket prosjekt hvor Norge har bidratt med over to milliarder korner. Det har gitt konkrete resultater hvor man har ryddet opp rundt 120 russiske atomubåter som lå å rustet i fjæra på russisk side, sier Nilsen før han tilføyer:

Norge stengt ute

I forkant av møtet til Den norsk-russiske atomkommisjonen 31. mai hadde norske myndigheter gitt beskjed om at de som følge av Russlands invasjon av Ukraina ville fryse den norske finansieringen av prosjektet.

Da pengestøtten ble frosset svarte Russland umiddelbart med å stenge døra for videre samarbeid med Norge. Dermed må Norge stå på utsida å se Russland alene rydde opp i den radioaktive arven fra den kalde krigen.

- Som en følge av at Norge har frosset finansiering har Russland informert om at de vil sette samarbeidet i atomkommisjonen på pause, sier Per Strand, direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Han understreker imidlertid at begge partene er enige om å fortsette med varslinger om eventuelle ulykker eller hendelser.

-Vi må ha dialog på atomvarsling og atomberedskap, og dette er intakt. Vi får mindre informasjon, mindre tilstedeværelse og opprydningen vil trolig ta lengre tid. Men vi håper og tror Russland vil viderefører det arbeidet som vi var godt i gang med, sier Strand til Dagbladet.

Flere store prosjekter med å hente opp atomubåter som ligger i vannet var på gang før avtalen ble satt på pause.

-Hva betyr det for atomberedskapen i Norge?

- Det er viktig at vi opprettholder kontakten med den russiske atomberedskapen. De har nettopp gjennomført en varslingsøvelse og det er viktig at vi kjenner hverandre og har kontakt hvis det oppstår en alvorlig atomhendelse som krever at vi handler raskt i en kritisk situasjon, sier Strand.

Selve ryddearbeidet i Andrejevbukta skal ifølge russiske myndigheter gå som planlagt, men uten norsk bistand inntil videre.

Håper oppryddingen fortsetter

Per Strand regner med at arbeidet med oppryddinga ikke blir nedprioritert på grunn av den usikre situasjonen de befinner seg i med krigen i Ukraina.

- Vi er optimister og tror vi har en felles forståelse av hvor viktig dette er på begge sider. Vi har fortsatt noen virkemidler via andre avtaler som beredskapssamarbeidet, men selvfølgelig i mindre grad enn hvis vi hadde opprettholdt samarbeidet i atomkommisjonen, sier Per Strand.

- Hva med oppryddingen?

- Russland sier de har viljen og finansieringen i orden for å fullføre opprydningen. Men selvfølgelig, vi må være avventende til hva som skjer, selv om de hevder de vil gå videre.

- Men Russland har en presset krigsøkonomi?

- Det er ikke mitt område, men russisk side sier de har finansieringen i orden.

Oleg Krjukov, direktør i Rosatom, uttalte nylig til NRK at de vil fortsette arbeidet med oppryddingen.

- Vi vil ikke stoppe, men fjerningen av brukt brennstoff vil ta lengre tid. Det er ikke bra for oss eller nabolandene, sier Krjukov.

Den farlige jobben

Så langt har man siden 2017 fjernet om lag halvparten av de 22 000 brenselsrørene som er lagret i og rundt Andrejevbukta. Det burde være overkommelig for russerne å ta seg av den siste halvdelen, men Thomas Nilsen er skeptisk.

- Man snakker om at halve jobben er gjort, men den jobben som gjenstår nå er å fjerne de rørene som er skadet. Til nå har de bare flyttet hele og intakte brenselsstaver, når de resterende skal fjernes er det langt større sjanse for at noe kan gå galt, sier han.

At Norge ikke lengre har direkte tilgang til arbeidet er en annen ting som uroer ham. Han peker på at Russland har blitt et annerledes land de siste åra når det kommer til informasjon og pressefrihet.

Fem mil fra Norge ligger en av verdens farligste avfallsplasser

Lite heldig å bli utestengt

- På bakgrunn av dette ville det helt klart være en stor fordel å være til stede mens opprydningsarbeidet pågår. Det er lite heldig at vi blir stengt ute i denne prosessen. Fra utsida er jeg skeptisk til om vi får den informasjonen vi trenger, sier Thomas Nilsen.

Norge, USA og EU bidro med å rydde opp da Russland på 1990-tallet lå med økonomisk brukket rygg og mengder med atomavfall fra Sovjettiden.

Den gang sto ikke dette høyt på den russiske agendaen, og de manglet penger.

- Jeg frykter at vi våkner opp en dag og må gjøre den samme ryddejobben om fem, ti eller femten år. Da er vi tilbake der vi startet på 1990-tallet, sier Thomas Nilsen til Dagbladet.