Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

-  Det er dyrt å trå feil

«Grete» (59) har snart 300 000 i gjeld. Hun vil gjerne betale tilbake, men høye gebyrer gjør at gjelda bare vokser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Det er klart at det er flaut at ei oppegående dame som meg har rota det til på denne måten. Det verste er at det begynte med bare små beløp.

To slitne hender varmer seg på en kaffekopp. På bordet ligger to brev, «Melding om utleggsforretning» står det. De er fra namsmannen begge to. «Grete» er en av dem som taper på at regjeringen vil øke statens inkassogebyrer.

-  At staten også skal være med på å gjøre vondt verre i stedet for å hjelpe oss, det er bittert, sier 59-åringen, som ønsker å være anonym av hensyn til arbeidsgiveren i Oslo.

-  Det er jo ingen som tjener på det. Hvis staten gjorde det lettere å gjøre opp for seg, kunne flere fungert som vanlig og blitt gode samfunnsborgere. I stedet skaper de sosialklienter, og det koster jo bare mer, sier Grete.

Og ja. Sjølsagt burde hun ha skjønt det den gangen hun tok det første forbrukslånet. Det måtte betales tilbake. Og det var da også tanken. Men i likhet med de fleste inkasso- saker, bunnet også Gretes første lån i et lite beløp.

Lånte til ferie

-  Det var bare litt. Mannen min var på uføretrygd, så vi hadde ikke mye å rutte med. For å dra på ferie tok jeg opp et lån. Problemet er at det skjedde igjen og igjen. Og for å betjene andre lån, tok jeg opp nye, forteller Grete. Mye av gjelda skyldes bruk av kjøpekort. Flere summer på rundt 5000 blir til sammen mye.

-  En stund går det å grave huet i sanden. Tenke at det skal gå bra. Men nå har jeg våknet og erkjent at jeg har rota det til. Jeg er klar for å rydde opp, sier hun.

59-åringens samlede gjeld er i dag rundt 300 000 kroner. Hun har søkt om gjeldsordning, men ikke fått svar. Og fordi Grete ikke har bolig eller bil som kan selges, blir hun trukket i lønn.

-  Ikke moro

-  Det er ikke moro når arbeidsgiver får vite hvor ille det står til, sier Grete, som jobber halvtid.

Ett av lånene fikk Grete hos Citifinancial Europe. For å tilbakebetale summen som opprinnelig var på 66 000 kroner, har namsmannen funnet rom for å trekke i lønna med 4800 kroner i måneden. Dermed har 59-åringen i overkant av 5000 kroner å leve for.

-  Dette er jo bare ett av lånene. Sannheten er at jeg aldri kommer ut av dette. Så lenge jeg ikke kan betale de andre lånene, stiger beløpene. At staten legger på gebyrene i tillegg, det er horribelt, mener Grete.

SKATT PÅ FATTIGDOM: Grete har et lån på 66 500 kroner. I dag må hun betale 3649, 60 i gebyr til staten. Hvis regjeringens forslag går gjennom, vil summen øke med nesten 50 prosent.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media