- TETTE NETTVERK:  Helge Lurås sier det er en liten gruppe mennesker i Norge med mye makt som beskytter hverandre. - Disse kjenner hverandre privat og har tette profesjonelle nettverk i og utenfor politikk, embetsverk og næringsliv, sier Lurås. Foto: Mette Møller/Dagbladet
- TETTE NETTVERK: Helge Lurås sier det er en liten gruppe mennesker i Norge med mye makt som beskytter hverandre. - Disse kjenner hverandre privat og har tette profesjonelle nettverk i og utenfor politikk, embetsverk og næringsliv, sier Lurås. Foto: Mette Møller/DagbladetVis mer

- Det er en liten gruppe med mye makt som beskytter hverandre

Nupi-rådgiver Helge Lurås er ikke overrasket om motivet for å stanse utgivelsen av spionboka var for å beskytte enkeltpersoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag kunne Dagbladet avsløre at utgivelsen av en bok basert på KGB-arkivet, ble stanset. Boka inneholdt opplysninger om norske spionhemmeligheter, og flere norske aktører var navngitt.

Boka var skrevet av den russiske avhopperen Vasilij Mitrokhin og den britiske historikeren Christopher Andrew. Ved hjelp av Nato-samarbeidet med britene klarte norske myndigheter ha klart å få stoppet utgivelsen av boka.

Ifølge Dagbladets kilder var det flere Ap-politikere, med hjelp fra Utenriksdepartementet, som sto bak. Rådgiver Helge Lurås ved Norsk Utenrikspolitisk institutt sier dette reiser spørsmål om hvilket forhold norske myndigheter har lagt til grunn.

- Det skal mye til at det skader rikets sikkerhet, siden det ser ut til å gjelde tilbakelagte forhold under den kalde krigen. Dersom det rent faktisk er beskyttelse av enkeltpersoner eller et politisk parti som ligger til grunn, mens man har begrunnet det overfor britiske myndigheter med «rikets sikkerhet», kan det være grunnlag for kritikk, sier Lurås.

- Betydelig makt Han mener imidlertid det ikke ville være overraskende om det var vikarierende motiver for å stanse utgivelsen.

- Det er en liten gruppe mennesker som sitter på betydelig makt i Norge. Disse kjenner hverandre privat og har tette profesjonelle nettverk i og utenfor politikk, embetsverk og næringsliv. Man beskytter hverandre, sier Lurås.

«The Mitrokhin Archive» tar for seg Oslo, Helsingfors og Stockholm under den kalde krigen.

- Dette er ikke nødvendigvis en ny Treholt, altså en ny storspion, men det ville vært helt ødeleggende for dem det vedrører å bli navngitt, sier en av Dagbladets kilder om boka i dagens avis.

- Ikke et klart skille Lurås har selv jobbet for Forsvarets etterretningstjeneste. Han sier det kan være tilfeller hvor man ikke er klar over at man snakker med diplomater eller etterretningsfolk.

- Det er også en diplomats oppgave å fortelle om sitt eget land og system til andre lands diplomater og til etterretningsfolk, for den saks skyld. Hva vil det så si å fortelle for mye? Det er ofte ikke et klart skille her. Det viste også WikiLeaks-avsløringene, da det kom fram at norske byråkrater hadde vært svært åpenhjertige til den amerikanske ambassaden om interne forhold i den norske
regjeringen. Det kunne anses for illojalt, sier Lurås.

KAN VÆRE KRITIKKVERDIG:  Helge Lurås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt sier publiseringsstansen reiser spørsmål om hvilke forhold norske myndigheter har lagt til grunn overfor britiske myndigheter. Foto: Nupi
KAN VÆRE KRITIKKVERDIG: Helge Lurås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt sier publiseringsstansen reiser spørsmål om hvilke forhold norske myndigheter har lagt til grunn overfor britiske myndigheter. Foto: Nupi Vis mer

Han mener det også kan handle om hvordan man har blitt karakterisert i arkivene til de man har pratet med.

- Mange vanlige diplomater har «mapper» hos utenlandske tjenester uten at det i seg selv er suspekt. Og i noen tilfeller vil man bli tillagt ting man ikke har sagt og gjort, for eksempel for at den man snakker med skal framstå i et godt lys i sin egen organisasjon. Det er en god del tilfeller der personer er skrevet opp som agenter uten å selv ha en forståelse av at man er det eller at det objektivt sett er en riktig beskrivelse, sier Lurås.

Flere KGB-spioner - Hvis arkivene kommer på avveie, kan det skape store personlige problemer om man er feilaktig framstilt som agent eller spion uten å være det. Men det betyr ikke at det er tilfellet i denne saken. Noen går selvfølgelig i andre lands tjeneste enten de vet det
selv eller ikke, sier han videre.

«The Mitrokhin Archive» skal også inneholde opplysninger om Arne Treholt. Det skal framgå av KGBs arkiv at de helt klart behandlet ham som en spion. I boka skal det også ha blitt gjengitt et par andre norske navn som viste at Treholt ikke var den eneste KGB-spionen.

- Treholt forsøkte å forsvare seg med at han gjorde Norge en tjeneste. Han ble dømt. Det er sikkert nokså mange andre tilfeller som befinner seg i gråsonen. Og man kan stille spørsmål om disse personene har gått i andre lands tjenester, eller om de i sum har
tjent Norges interesser gjennom «sin åpenhet» og samarbeidsvilje med fremmede diplomater og etterretningsfolk. Noen av disse tilfellene har sikkert norske tjenester visst om, andre har unnsluppet radaren, sier Lurås.

HEMMELIG:  Christopher Andrew og Vasilij Mitrokhin jobbet i stillhet med sin første bok basert på KGB-arkivet. Andrew har høyeste sikkerhetsklarering fra britisk etterretning, og må derfor følge deres påbud. Bokas utgivelse skal ha blitt stanset etter at britisk etteretning hadde sendt materiale til norske myndigheter for gjennomlesning. Foto: 
EPA PHOTO PA/Scanpix
HEMMELIG: Christopher Andrew og Vasilij Mitrokhin jobbet i stillhet med sin første bok basert på KGB-arkivet. Andrew har høyeste sikkerhetsklarering fra britisk etterretning, og må derfor følge deres påbud. Bokas utgivelse skal ha blitt stanset etter at britisk etteretning hadde sendt materiale til norske myndigheter for gjennomlesning. Foto: EPA PHOTO PA/Scanpix Vis mer